Jesaja 42:1–25
42 Se, min tjener,+ som jeg støtter,min utvalgte,+ som jeg* har godkjent!+
Jeg har latt min ånd komme over ham.+
Han skal bringe rettferdighet ut til nasjonene.+
2 Han skal ikke rope eller være høyrøstet,og han skal ikke la sin stemme bli hørt på gaten.+
3 Han skal ikke knuse et knekket sivog ikke slokke en ulmende veke.+
I trofasthet skal han bringe ut rettferdighet.+
4 Han skal ikke bli svak og ikke knekkes. Han skal innføre rettferdighet på jorden,+og øyene venter på hans lov.*
5 Dette sier den sanne Gud, Jehova,himmelens Skaper, Den Store som har spent den ut,+han som har bredt ut jorden og alt som vokser på den,+han som gir pust til menneskene på den,+livskraft* til dem som vandrer på den:+
6 «Jeg, Jehova, har kalt deg i rettferdighet,jeg har grepet din hånd.
Jeg skal beskytte deg og gjøre deg til en pakt for folket,+til et lys for nasjonene,+
7 for at du skal åpne blindes øyne+og føre fanger ut av fangehullet,dem som sitter i mørke, ut av fengselet.+
8 Jeg er Jehova, det er mitt navn.
Jeg gir ikke min herlighet til noen annen,*og den lovprisningen som tilhører meg, gir jeg ikke til gudebilder.+
9 Det jeg tidligere har sagt, har gått i oppfyllelse,og nå kunngjør jeg nye ting.
Før de spirer fram, forteller jeg dere om dem.»+
10 Syng en ny sang for Jehova,+lovsyng ham fra jordens ender,+dere som seiler på havet og blant alt som fyller det,dere øyer og dere som bor på dem.+
11 La ødemarken og byene der stemme i,+de bosetningene som Kedar+ bor i.
La dem som bor på klippen, rope av glede,la dem rope høyt fra fjelltoppene.
12 De skal gi ære til Jehovaog lovprise ham på øyene.+
13 Jehova skal dra ut som en sterk kriger.+
Lik en kriger er han ivrig etter å gå til handling.*+
Han skal rope, ja, han skal sette i et krigsrop,han skal vise at han er mektigere enn sine fiender.+
14 «Jeg har tidd i lang tid.
Jeg har vært taus og har behersket meg.
Men lik en fødende kvinneskal jeg nå stønne, gispe og snappe etter luft, alt på en gang.
15 Jeg skal legge fjell og høyder ødeog tørke ut alt som vokser der.
Jeg skal forvandle elver til øyer*og tørrlegge sivgrodde dammer.+
16 Jeg skal lede de blinde på en vei de ikke kjenner,+og la dem gå på ukjente stier.+
Jeg skal forvandle mørket foran dem til lys+og det ulendte terrenget til jevn mark.+
Dette er det jeg skal gjøre for dem, og jeg skal ikke forlate dem.»
17 Med dyp skam må de trekke seg tilbake,de som setter sin lit til gudebilder,de som sier til metallstatuer:* «Dere er våre guder.»+
18 Hør, dere døve!
Løft blikket og se, dere blinde!+
19 Hvem er så blind som min tjener,så døv som den budbringeren jeg sender?
Hvem er så blind som den som er blitt belønnet,så blind som Jehovas tjener?+
20 Du ser mye, men bryr deg ikke om det.
Du har åpne ører, men hører ikke etter.+
21 For sin rettferdighets skyldhar Jehova gledet seg over å vise hvor stor og herlig hans lov* er.
22 Men dette er et folk som er blitt ranet og plyndret,+de er alle fanget i huler og gjemt bort i fengsler.+
De er blitt ranet, og ingen redder dem.+
De er blitt plyndret, og ingen sier: «Før dem tilbake!»
23 Hvem blant dere vil lytte til dette?
Hvem vil høre etter og lære med tanke på framtiden?
24 Hvem har overgitt Jakob til plyndringog Israel til ransmenn?
Er det ikke Jehova, han som vi har syndet mot?
De nektet å gå på hans veierog ville ikke adlyde hans lov.*+
25 Derfor fortsatte Han å øse ut sin harme over dem,ja sin vrede og krigens redsler.+
Krigens flammer fortærte alt rundt dem, men de brydde seg ikke om det.+
Flammene blusset opp mot dem, men de la seg det ikke på hjertet.+
