Jesaja 47:1–15
47 Stig ned og sett deg i støvet,du jomfrudatter Babylon.+
Sett deg på bakken der det ikke er noen trone,+du kaldeernes datter.
Aldri mer skal folk kalle deg sart og bortskjemt.
2 Ta en håndkvern og mal mel.
Løft bort sløret ditt.
Ta av det lange skjørtet og blott bena.
Vad over elvene.
3 Alle skal se at du er naken.
Din skam skal bli synlig.
Jeg skal ta hevn,+ og ingen skal stå i veien for meg.*
4 «Han som kjøper oss tilbake– hærstyrkenes Jehova er hans navn –er Israels Hellige.»+
5 Sitt der i taushet og gå inn i mørket,du kaldeernes datter.+
Aldri mer skal du bli kalt dronning* over rikene.+
6 Jeg ble harm på mitt folk.+
Jeg lot min eiendom* bli vanhelliget,+og jeg ga dem i din hånd.+
Men du viste dem ingen barmhjertighet.+
Selv på de gamle la du et tungt åk.+
7 Du sa: «Jeg skal alltid være dronning,* ja for evig.»+
Du la deg ikke dette på hjertet,du tenkte ikke på hvordan det ville ende.
8 Hør nå dette, du som elsker nytelser,+du som sitter så trygt og sier i ditt hjerte:
«Det er meg det dreier seg om – ingen annen!+
Jeg blir aldri enke.
Jeg skal aldri miste barna mine.»+
9 Men begge deler skal komme over deg plutselig, på samme dag:+
Du skal miste barna dine og bli enke.
Med full styrke skal det komme over deg+på grunn av* dine mange trolldomskunster og alle dine kraftige besvergelser.+
10 Du følte deg trygg i din ondskap.
Du sa: «Det er ingen som ser meg.»
Det er din visdom og kunnskap som har ført deg på avveier,og du sier i ditt hjerte: «Det er meg det dreier seg om – ingen annen!»
11 Men ulykke skal ramme deg,og ingen av dine besvergelser vil kunne hindre det.*
Motgang skal komme over deg, du vil ikke kunne avverge det.
En ødeleggelse som du ikke har opplevd maken til, skal plutselig ramme deg.+
12 Men fortsett bare med dine besvergelser og dine mange trolldomskunster,+som du har arbeidet så hardt med fra du var ung.
Kanskje det kan hjelpe deg,kanskje du vil kunne skremme noen.
13 Dine mange rådgivere har trettet deg ut.
La dem nå komme og redde deg,de som tilber himmelen,* de som gransker stjernene,+de som ved nymåne varsler degom hva som skal skje med deg.
14 Se! De er som halmstrå.
En ild skal brenne dem opp.
De vil ikke kunne redde seg selv fra flammene.
Dette er ikke glør man varmer seg ved,eller et bål man sitter foran.
15 Slik skal det gå med trollmennene dine,som du har arbeidet sammen med fra du var ung.
De skal flakke omkring og bli spredt i hver sin retning.*
Ingen vil kunne redde deg.+
