Jesaja 59:1–21

  • Israel fremmedgjort for Gud på grunn av sine synder (1–8)

  • Bekjenner synder (9–15a)

  • Jehova griper inn for å hjelpe den som angrer (15b–21)

59  Jehovas arm er ikke for kort til å frelse,+og hans øre er ikke for tunghørt* til å høre.+   Nei, det er deres egne urette handlinger som har skilt dere fra deres Gud.+ Det er syndene deres som har fått ham til å skjule ansiktet for dere,og han vil ikke høre på dere.+   For hendene deres er tilsølt med blod+og fingrene med synd. Leppene deres taler løgn,+ og tungen mumler urettferdighet.   Det er ingen som roper på rettferdighet,+og ingen snakker sant i retten. De setter sin lit til tomhet*+ og taler meningsløse ord. De unnfanger vanskeligheter og føder ondskap.+   De ruger ut en giftslanges egg,og de vever et edderkoppnett.+ Den som spiser eggene deres, dør,og når et egg blir knust, kommer det ut en hoggorm.   Deres edderkoppnett duger ikke til klær,de kan ikke dekke seg med det de lager.+ Deres gjerninger er skadelige,deres hender begår voldshandlinger.+   Føttene deres løper for å handle ondt,og de er raske til å utøse uskyldig blod.+ De tenker ondskapsfulle tanker,det er ødeleggelse og elendighet på deres veier.+   De har ikke kjent fredens vei,og det er ingen rettferdighet i deres spor.+ De gjør sine stier krokete. Ingen som går på dem, vet hva fred er.+   Derfor er retten langt borte fra oss,rettferdigheten når oss ikke. Vi håper på lys, men det er bare mørke,på klart lys, men vi vandrer i dyp skygge.+ 10  Vi famler langs veggen som blinde,ja, vi famler som folk uten øyne.+ Midt på dagen snubler vi som i kveldsmørket. Blant de sterke er vi som døde. 11  Vi brummer alle som bjørnerog kurrer sørgmodig som duer. Vi håper på rettferdighet, men det finnes ingen,på frelse, men den er langt borte fra oss. 12  For våre opprør mot deg er mange,+hver eneste av våre synder vitner mot oss.+ Vi vet om våre opprør,våre synder kjenner vi godt.+ 13  Vi har syndet og fornektet Jehova,vi har vendt ryggen til vår Gud. Vi har talt om undertrykkelse og opprør,+vi har unnfanget løgner og mumlet falske ord fra hjertet.+ 14  Retten er drevet tilbake,+rettferdigheten står langt borte.+ For sannheten* har snublet på torget,og det som er rett, får ikke komme inn. 15  Sannheten* har forsvunnet,+og den som holder seg borte fra det onde, blir plyndret. Jehova så det og mislikte det,*for det fantes ingen rettferdighet.+ 16  Han så at ingen trådte fram,han undret seg over at ingen grep inn. Derfor sørget hans egen arm for frelse,*og hans egen rettferdighet støttet ham. 17  Så tok han på seg rettferdighet som en panserskjorteog satte frelsens* hjelm på hodet.+ Han kledde seg i hevnens klær+og svøpte brennende iver om seg som en kappe.* 18  Han skal gi dem igjen for det de har gjort:+ vrede mot motstanderne, straff mot fiendene.+ Også øyene skal få det de fortjener. 19  Folk skal frykte Jehovas navn der solen går ned,og hans herlighet der solen går opp,for Jehova skal komme som en flommende elvsom hans ånd driver framover. 20  «Til Sion skal Gjenkjøperen+ komme,+til dem hos Jakob som vender om fra synd»,+ sier Jehova. 21  «Dette er min pakt med dem»,+ sier Jehova. «Min ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn – de skal ikke vike fra din munn, fra dine barns* munn eller fra dine barnebarns munn», sier Jehova, «fra nå av og til evig tid.»

Fotnoter

Bokst.: «tungt».
El.: «noe uvirkelig».
El.: «ærligheten».
El.: «Ærligheten».
Bokst.: «og det var ondt i hans øyne».
El.: «seier for ham».
El.: «ermeløs overkledning».
El.: «seierens».
El.: «ditt avkoms; din ætts».