Jesaja 63:1–19
63 Hvem er han som kommer fra Edom,+fra Bosra,+ i klær med sterke farger,*han som er kledd i en flott drakt,og som drar fram i sin store kraft?
«Det er meg, den som taler i rettferdighet,den som har stor makt til å frelse.»
2 Hvorfor er drakten din rød,og hvorfor er klærne dine lik klærne til en som tråkker vinpressen?+
3 «Jeg har tråkket druene i vinpressen alene.
Ingen fra folkene var med meg.
Jeg tråkket dem i min vrede,og jeg fortsatte å trampe dem ned i min harme.+
Blodet deres sprutet på drakten min,og alle klærne mine ble tilsølt.
4 For hevnens dag er i mitt hjerte,+mine gjenkjøptes år har kommet.
5 Jeg så meg omkring, men det var ingen som ville hjelpe meg.
Jeg var rystet over at ingen tilbød støtte.
Derfor sørget min egen arm for frelse,*+og min egen harme støttet meg.
6 Jeg tråkket ned folkeslag i min vrede,jeg fikk dem til å drikke seg fulle på min harme+og lot deres blod flyte på marken.»
7 Jeg skal lovprise Jehova for alt han har gjort i sin lojale kjærlighet,fortelle om Jehovas storslåtte gjerninger,på grunn av alt det Jehova har gjort for oss,+ja alt det gode han har gjort for Israels husi sin barmhjertighet og sin store lojale kjærlighet.
8 Han sa: «De er jo mitt folk, sønner som ikke kommer til å være illojale.»*+
Derfor ble han deres Frelser.+
9 Alltid når de hadde det vondt, hadde han det vondt,+og hans personlige sendebud* frelste dem.+
I sin kjærlighet og medfølelse kjøpte han dem tilbake,+og han løftet dem opp og bar dem alle fortidens dager.+
10 Men de gjorde opprør+ og ga hans hellige ånd grunn til sorg.+
Så ble han deres fiende,+og han kjempet mot dem.+
11 Da tenkte de tilbake på gamle dager,på den tiden da hans tjener Moses levde:
«Hvor er Han som førte dem gjennom havet+ sammen med hyrdene for sin hjord?+
Hvor er Han som fylte ham med sin hellige ånd,+
12 Han som lot sin herlige arm støtte Moses’ høyre hånd,+Han som delte vannet foran dem+for å skape seg et evig navn,+
13 Han som førte dem gjennom det brusende* vannet,så de gikk uten å snuble,lik en hest i åpent terreng?*
14 Som når husdyr går ned på dalsletten,slik lot Jehovas ånd dem hvile.»+
Ja, slik ledet du ditt folkfor å skape deg et majestetisk* navn.+
15 Se ned fra himmelen,se ned fra din opphøyde, hellige og herlige* bolig.
Hvor er din brennende iver og din styrke,din inderlige medfølelse*+ og din barmhjertighet?+
Dette har du holdt tilbake fra meg.
16 Du er vår Far.+
Om så Abraham ikke ville vite av ossog Israel ikke ville kjennes ved oss,er du, Jehova, vår Far.
«Vår Gjenkjøper fra gammel tid» er ditt navn.+
17 Hvorfor, Jehova, lar du oss* fare vill fra dine veier?
Hvorfor lar du vårt hjerte bli* hardt, så vi ikke frykter deg?+
Kom tilbake for dine tjeneres skyld,de stammene som er din eiendom.*+
18 Ditt hellige folk eide landet en kort tid.
Våre motstandere har tråkket ned din helligdom.+
19 I altfor lang tid har vi vært som noen som du aldri har hersket over,som noen som aldri har båret ditt navn.
