Job 11:1–20
11 Naamatitten Sofar+ tok da til orde og sa:
2 «Skal alle disse ordene få stå uimotsagt,eller får man rett bare fordi man snakker mye?*
3 Vil ditt tomme snakk gjøre folk tause?
Skal ingen irettesette deg for dine hånende ord?+
4 For du sier: ‘Det jeg lærer andre, er sant,+og jeg er ren i dine øyne.’+
5 Om bare Gud ville åpne munnenog tale mot deg!+
6 Da ville han åpenbare visdommens hemmeligheter for deg,for praktisk visdom har mange sider.
Da ville du innse at Gud lar noe av det gale du har gjort, bli glemt.
7 Kan du forstå Guds dype tingeller finne ut alt om Den Allmektige?*
8 Visdommen er høyere enn himmelen. Hva kan du få til?
Den er dypere enn graven.* Hva vet vel du?
9 Den er større enn jordenog mer vidstrakt enn havet.
10 Hvis han kommer og anholder noen og fører ham for retten,hvem kan da hindre ham?
11 Han gjennomskuer mennesker som er falske.
Når han ser noe som er ondt, skulle han ikke da merke seg det?
12 Hvis en tomhjernet mann kan forstå noe som helst,da kan også et villesel føde et menneske.*
13 Om du bare ville gjøre noe med hjertet dittog løfte hendene i bønn til Gud!
14 Hvis din hånd gjør det som er galt, så få det langt bort,og la ingen urettferdighet bo i dine telt.
15 For da kan du løfte hodet uten å skamme deg.
Du kan stå støtt, uten frykt.
16 Du vil glemme vanskelighetene,slik du glemmer vann som har rent forbi.
17 Ditt liv vil bli lysere enn lyset midt på dagen.
Selv de mørke stundene blir som morgenlyset.
18 Du skal føle deg trygg, for det finnes håp.
Du skal se deg rundt og legge deg til å sove i trygghet.
19 Du skal legge deg uten at noen gjør deg redd,og mange skal ønske å bli likt av deg.
20 Men de ondes øyne skal svikte.
De skal ikke finne noe tilfluktssted,og deres eneste håp er døden.»*+
