Job 17:1–16

  • Jobs svar fortsetter (1–16)

    • «Omgitt av folk som håner meg» (2)

    • «Gud har gjort meg til en som folk gjør narr av» (6)

    • ‘Graven blir mitt hjem’ (13)

17  Min livskraft* er brutt, mine dager er slokket,gravplassen venter meg.+   Jeg er omgitt av folk som håner meg,+og mitt øye må se på* deres opprørske oppførsel.   Ta imot mitt pant og ha det hos deg. Hvem ellers vil gi meg sitt håndtrykk og stille sikkerhet for meg?+   Du har skjult innsikt for deres hjerte.+ Derfor opphøyer du dem ikke.   En mann tilbyr seg å dele med sine venner,samtidig som hans egne barn blir forsømt.*   Gud har gjort meg til en som folk gjør narr av,*+jeg er blitt en som de spytter i ansiktet.+   Mine øyne er sløvet av sorg,+mine kroppsdeler er ikke annet enn en skygge.   De rettskafne stirrer overrasket på dette,og den uskyldige blir opprørt over de gudløse.*   Den rettferdige holder fast ved sin vei,+og den som har rene hender, blir sterkere og sterkere.+ 10  Men bare kom igjen, fortsett med argumentene deres,for jeg har ikke funnet en eneste blant dere som er vis.+ 11  Mine dager er over.+ Mine planer, det mitt hjerte ønsker, er knust.+ 12  De gjør natt til dag og sier: ‘Siden det er mørkt, må det snart bli lyst.’ 13  Hvis jeg venter litt til, blir graven* mitt hjem,+i mørket skal jeg re min seng.+ 14  Til gravens dyp skal jeg rope:+ ‘Du er min far!’,til larvene: ‘Min mor og min søster!’ 15  Hvor er da mitt håp?+ Hvem kan se noe håp for meg? 16  Det* forsvinner bak gravens* låste porternår vi alle stiger ned i støvet sammen.»+

Fotnoter

Bokst.: «ånd».
El.: «dvele ved».
Bokst.: «hans sønners øyne svikter».
Bokst.: «til et ordtak for folk».
El.: «frafalne».
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
Dvs. hans håp.
El.: «Sjeols», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.