Job 24:1–25

  • Jobs svar fortsetter (1–25)

    • ‘Hvorfor fastsetter ikke Gud et tidspunkt?’ (1)

    • Sier at Gud tillater ondskap (12)

    • Syndere elsker mørket (13–17)

24  Hvorfor fastsetter ikke Den Allmektige et tidspunkt?+ Hvorfor får ikke de som kjenner ham, se hans dag?*   Folk flytter grensemerker.+ De stjeler sauer og fører dem til sin egen beitemark.   De tar eselet fra farløse barn,og de tar enkens okse som sikkerhet for et lån.*+   De tvinger de fattige av veien,de hjelpeløse på jorden må gjemme seg for dem.+   De fattige må lete etter mat som villesler+ i ødemarken. I ørkenen samler de mat til sine barn.   De må høste på en annens mark*og samle det som er igjen i de ondes vingård.   Om natten ligger de nakne, uten klær,+de har ingenting å ha over seg i kulden.   Regnværet i fjellene gjør dem gjennomvåte,de trykker seg inn mot klippene for å få ly.   Det farløse barnet blir revet bort fra morens bryst.+ Klærne til de fattige blir tatt som sikkerhet for et lån,+ 10  slik at de må gå omkring nakne, uten klær,og sultne, mens de bærer på kornbånd. 11  De sliter og strever mellom terrassemurene på den varmeste tiden av dagen.* De tråkker vinpressene, men tørster.+ 12  I byen stønner de døende,de dødelig sårede roper om hjelp,+men Gud bryr seg ikke om det.* 13  Det finnes de som er fiender av lyset.+ De anerkjenner ikke lysets veierog følger ikke dets stier. 14  Morderen står opp så snart det blir lyst,han dreper hjelpeløse og fattige,+og om natten er han en tyv. 15  Den utro mannen speider etter skumringen.+ Han sier: ‘Ingen ser meg!’+ og dekker til ansiktet. 16  I mørket bryter* de seg inn i andres hus,men om dagen stenger de seg inne,for de er lyssky.+ 17  Morgenen er nemlig som dypt mørke for dem,men mørkets farer er de godt kjent med. 18  Plutselig blir de feid bort av vannmassene.* Den jorden de eier, skal være forbannet.+ De kommer ikke tilbake til sine vingårder. 19  Slik tørke og hete fjerner den smeltede snøen,slik sluker graven* dem som har syndet!+ 20  Synderens mor* vil glemme ham, og han blir et festmåltid for larvene. Ingen husker ham lenger.+ Urettferdigheten knekkes som et tre. 21  Han utnytter den barnløse kvinnenog behandler enken dårlig. 22  Gud* skal bruke sin styrke til å fjerne de mektige. Selv om de reiser seg, kan de ikke være sikre på om de får leve. 23  Gud* lar dem føle seg trygge og sikre,+men han holder øye med alt de gjør.*+ 24  En kort stund er de opphøyd, men så er de ikke mer.+ De blir ydmyket+ og samlet inn som alle andre,skåret av som kornaks. 25  Er det ikke slik? Hvem kan bevise at jeg lyver,eller motbevise det jeg har sagt?»

Fotnoter

Dvs. hans domsdag.
El.: «som pant».
El. muligens: «høste fôr på marken».
El. muligens: «De presser olje mellom terrassemurene.»
El. muligens: «Gud retter ingen anklage mot noen».
Bokst.: «graver».
Bokst.: «Han er rask på vannenes overflate.»
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
Bokst.: «Livmoren».
Bokst.: «Han».
Bokst.: «Han».
Bokst.: «deres veier».