Job 3:1–26
3 Etter dette begynte Job å tale og å forbanne den dagen han ble født.*+
2 Job sa:
3 «Måtte den dagen da jeg ble født, bli slettet,+også den natten da det ble sagt: ‘En gutt er unnfanget!’
4 Måtte den dagen bli til mørke.
Måtte Gud i det høye se bort fra den,måtte det ikke skinne lys på den.
5 Måtte det dypeste mørke* kreve den tilbakeog en regnsky legge seg over den.
Måtte det som formørker en dag, skremme den.
6 Den natten – måtte mørke ta den.+
Måtte den ikke glede seg blant årets dagereller ha en plass blant årets måneder.
7 Ja, måtte den natten bli ufruktbarog ingen gledesrop høres.
8 Måtte de som forbanner dagen, forbanne den,de som kan vekke Leviạtan.*+
9 Måtte dens morgenstjerner slokne.
Måtte natten vente forgjeves på lysetog aldri se daggryets stråler.
10 For den stengte ikke morslivets dører for meg+og sparte ikke mine øyne for å se vanskeligheter.
11 Hvorfor døde jeg ikke da jeg ble født?
Hvorfor utåndet jeg ikke da jeg kom ut av mors liv?+
12 Hvorfor fantes det et fang* som tok imot meg,og bryster som ammet meg?
13 Nå kunne jeg ha ligget og hvilt,+jeg kunne ha sovet i fred og ro+
14 sammen med jordens konger og deres rådgivere,de som bygde seg steder som nå ligger i ruiner,*
15 eller sammen med fyrster som eide gullog hadde hus fylt med sølv.
16 Hvorfor var jeg ikke lik et foster som dør i det skjulte,lik et barn som aldri får se dagens lys?
17 I graven faller selv de onde til ro,der får de utslitte hvile.+
18 Der får alle fangene være i fred,de hører ingen stemme som tvinger dem til å arbeide.
19 Der er liten og stor like,+og slaven er fri fra sin herre.
20 Hvorfor gir han lys til den som lider,og liv til dem som er dypt fortvilet?*+
21 Hvorfor lengter de forgjeves etter døden?+
De søker mer ivrig etter den enn etter skjulte skatter,
22 de jubler av gledeog er lykkelige når de finner graven.
23 Hvorfor gir Gud lys til en mann som er på villspor,og som han har stengt inne?+
24 Min mat er blitt erstattet av sukk,+mine klagerop+ strømmer fram som vann.
25 For det jeg fryktet, har rammet meg,det jeg var redd for, har kommet over meg.
26 Jeg får ikke fred, ikke ro, ikke hvile,vanskelighetene bare fortsetter.»
