Job 37:1–24

  • Naturkreftene forteller om Guds storhet (1–24)

    • Gud kan stanse menneskenes arbeid (7)

    • ‘Tenk over Guds enestående gjerninger’ (14)

    • Umulig for mennesker å forstå Gud fullt ut (23)

    • Ingen mennesker bør mene at de er vise (24)

37  Dette får mitt hjerte til å dunke,det slår vilt i brystet.   Lytt oppmerksomt til bulderet av Guds røstog tordenen fra hans munn.   Han slipper den løs under hele himmelenog sender sine lyn+ til jordens ender.   Så lyder det et brak,han tordner med mektig røst.+ Han holder ikke lynene tilbake når hans røst høres.   Gud tordner med sin røst+ på en underfull måte,han gjør store ting som går over vår forstand.+   Til snøen sier han: ‘Fall ned på jorden’,+og til regnet: ‘Øs ned i strie strømmer.’+   Gud får menneskenes arbeid til å stoppe opp,*så alle dødelige mennesker lærer hva han kan gjøre.   De ville dyrene går inn i hulene sine,de holder seg i hi.   Stormen farer ut av sitt kammer,+med nordavinden kommer kulden.+ 10  Når Gud puster, blir det is,+store vann fryser til.+ 11  Ja, han gjør skyene tunge av vanndråper,han sprer sine lyn+ blant dem. 12  Skyene beveger seg hit og dit, han styrer dem dit han vil. De utretter alt han befaler,+ på hele den bebodde jord.* 13  Enten det er for å straffe,*+ for å vanne jordeneller for å vise lojal kjærlighet, får han det til å skje.+ 14  Lytt til dette, Job. Stopp opp og tenk nøye over Guds enestående gjerninger.+ 15  Forstår du hvordan Gud styrer* skyene,og hvordan han får det til å lyne fra dem? 16  Forstår du hvordan skyene kan sveve?+ Alt dette er enestående gjerninger av Ham som er fullkommen i kunnskap.+ 17  Hvorfor føles klærne dine varmenår sønnavinden får all virksomhet til å stanse?+ 18  Kan du hjelpe ham med å bre ut* himmelen,+så den blir hard som et metallspeil? 19  Fortell oss hva vi skal si til ham. Vi kan ikke svare, for vi er i mørket. 20  Skal han få beskjed om at jeg vil tale med ham? Har noen sagt noe som må fortelles videre til ham?+ 21  Mennesker kan ikke se lyset*selv om det stråler klart på himmelen,før vinden kommer og blåser bort skyene. 22  Fra nord kommer et gyllent lys,Guds majestetiske storhet+ vekker ærefrykt. 23  Det er umulig for oss å forstå Den Allmektige fullt ut.+ Hans makt er stor,+og han krenker aldri sine normer for rett+ eller sin store rettferdighet.+ 24  Derfor bør mennesker frykte ham.+ For han godkjenner ikke dem som mener at de er vise.»*+

Fotnoter

Bokst.: «setter et segl på hånden til hvert menneske».
El.: «på jordens fruktbare overflate».
Bokst.: «som kjepp».
El.: «befaler».
El.: «hamre ut».
Dvs. lyset fra solen.
Bokst.: «som er vise i hjertet».