Job 4:1–21
4 Temanitten Ẹlifas+ tok da til orde og sa:
2 «Hvis noen prøver å tale til deg, vil du da lytte uten å bli utålmodig?
For hvem kan la være å si noe nå?
3 Sant nok har du rettledet mangeog styrket svake hender.
4 Med dine ord reiste du opp dem som snublet,og du styrket dem som hadde sviktende knær.
5 Men nå rammer det deg, og du blir lamslått,*det berører deg, og du blir motløs.
6 Gir ikke din gudsfrykt deg tillit?
Gir ikke din uklanderlige livsførsel+ deg håp?
7 Tenk etter: Har en uskyldig noensinne gått til grunne?
Når ble en rettferdig utslettet?
8 Det jeg har sett, er at de som pløyer* ondskapog sår vanskeligheter, høster det samme.
9 Et pust fra Gud, og de går til grunne,et utbrudd av hans vrede, og de får sin ende.
10 En løve brøler, og en ungløve knurrer,men selv sterke løver* knekker tennene.
11 Uten bytte dør en løve,og løveungene blir spredt.
12 Det kom et ord til meg i hemmelighet,det ble hvisket noe i mitt øre.
13 Opprivende tanker kom over meg i syner om natten,når menneskene sover dypt.
14 Jeg skalv av skrekk,redselen fylte alle mine knokler.
15 En ånd strøk forbi ansiktet mittog fikk hårene på kroppen til å reise seg.
16 Så sto den stille.
Jeg kunne ikke se den tydelig,men det var en skikkelse rett foran øynene mine.
Det var stille, og så hørte jeg en stemme:
17 ‘Kan et dødelig menneske være mer rettferdig enn Gud?
Kan en mann være renere enn sin Skaper?’
18 Han har ingen tro på sine tjenere,han finner feil hos sine engler.*
19 Hvor mye verre er det ikke da med dem som bor i leirhusog er skapt av støv,+de som knuses like lett som møll!
20 De er der om morgenen, men er knust før kvelden.
De er borte for alltid, og ingen legger merke til det.
21 Er de ikke lik telt som får teltsnoren rykket opp?
De dør uten visdom.
