Job 41:1–34
-
Gud beskriver den imponerende Leviatan (1–34)
41 Kan du fange Leviạtan*+ med en fiskekrokeller holde dens tunge nede med et tau?
2 Kan du stikke et tau* gjennom neseborene på deneller gjennombore kjevene med en krok?*
3 Vil den trygle deg om nådeeller tale vennlig til deg?
4 Vil den inngå en avtale med degog være din slave resten av livet?
5 Kan du leke med den som med en fugleller holde den i bånd for de små jentene dine?
6 Vil handelsmenn kjøpslå om den?
Vil de dele ut stykker av den til kjøpmenn?
7 Kan du fylle dens hud med harpuner+eller dens hode med fiskespyd?
8 Legg hånden på den.
Den kampen kommer du til å huske, og du vil aldri gjøre det igjen!
9 Ethvert håp om å få overtaket over den er forgjeves.
Bare synet av den vil få deg til å gi opp.*
10 Ingen tør å terge den.
Så hvem tør å sette seg opp mot meg?+
11 Hvem har gitt meg noe først, så jeg burde betale ham tilbake?+
Alt under himmelen tilhører meg.+
12 Jeg skal ikke tie om dens ben,om hvor sterk den er, og hvor flott den er bygd.
13 Hvem kan flå panseret av den?
Hvem vil gå inn i dens åpne gap?
14 Hvem kan tvinge opp kjevene på den?*
Tennene er skremmende!
15 På ryggen har den rader av skjell*som er tett forseglet.
16 De sitter så tettat det ikke kan komme luft inn mellom dem.
17 De sitter fast i hverandre,de henger sammen og kan ikke skilles.
18 Når den fnyser, gnistrer det,og øynene er som daggryets stråler.
19 Lynglimt går ut av gapet på den,gnister av ild fyker ut.
20 Røyk kommer ut av neseborenesom fra en ovn som fyres med siv.
21 Pusten fra den setter kull i brann,og en flamme står ut av gapet.
22 Den har stor styrke i nakken,og skrekk løper foran den.
23 Hudfoldene er faste,de sitter som støpt og rører seg ikke.
24 Hjertet er hardt som stein,ja hardt som den nedre kvernsteinen.
25 Når den reiser seg, blir selv de mektige redde,når den slår vilt om seg, mister de fatningen.
26 Hvis sverdet treffer den, har det ingen virkning,det har heller ikke spyd, kastepil eller pilspiss.+
27 Jern er som halm for den,kobber som råttent tre.
28 Ingen pil får den til å flykte,steiner som slynges mot den, blir til halmstrå.
29 En klubbe er som halmstrå for den,og den ler når man rasler med kastespyd.
30 Undersiden er som skarpe potteskår,som en treskeslede drar den seg gjennom gjørmen.+
31 Den får dypet til å koke som en gryte,den får havet til å skumme som en salvegryte.
32 Kjølvannet etter den er en lysende sti,som om dypet har fått hvitt hår.
33 Ingen på jorden er som den,et dyr som er skapt helt uten frykt.
34 Alt som er stolt, tør den å se i øynene.
Den er konge over alle majestetiske ville dyr.»
