Joel 1:1–20
1 Dette er Jehovas ord som kom til Joel,* Pẹtuels sønn:
2 «Hør dette, dere eldste,og lytt, alle dere som bor i landet.*
Har noe slikt som dette skjedd i deres dagereller i deres forfedres dager?+
3 Fortell om det til barna deres,og la dem fortelle om det til sine barn,og barna deres igjen til neste generasjon.
4 Det som den umettelige gresshoppen lot bli igjen, har den svermende gresshoppen spist opp,+det som den svermende gresshoppen lot bli igjen, har den vingeløse gresshoppen spist opp,og det som den vingeløse gresshoppen lot bli igjen, har den grådige gresshoppen spist opp.+
5 Våkn opp, dere drankere,+ og gråt!
Klag, alle dere vindrikkere,for den søte vinen er blitt tatt bort fra deres munn.+
6 En nasjon har dratt opp mot mitt land, mektig og uten tall.+
De har tenner og kjever som en løve.+
7 De har ødelagt mitt vintre og gjort mitt fikentre til en stubbe.
De har skrelt barken av dem og slengt dem fra segog etterlatt kvistene hvite og nakne.
8 Klag slik en jomfru* i sørgeklær* klagerover tapet av sin brudgom.*
9 Det blir ikke lenger båret fram kornoffer+ og drikkoffer+ i Jehovas hus.
Prestene, Jehovas tjenere, sørger.
10 Åkeren er blitt ødelagt, jorden sørger.+
For kornet er blitt ødelagt, den nye vinen har tørket bort, oljen har tatt slutt.+
11 Jordbrukerne er fortvilet, vindyrkerne jamrer seg,på grunn av hveten og byggen,for avlingen på åkeren har gått tapt.
12 Vintreet har tørket inn,fikentreet har visnet.
Granatepletreet, palmen og epletreet,alle trærne på marken har tørket inn.+
For folkets glede er blitt til skam.
13 Ta på dere sekkelerret* og sørg,* dere prester.
Skrik, dere som gjør tjeneste ved alteret.+
Kom inn og tilbring natten i sekkelerret, dere min Guds tjenere.
For ingen kommer med kornoffer+ og drikkoffer+ til deres Guds hus lenger.
14 Utrop* en faste, kall sammen til en høytidssamling.+
Samle de eldste og alle som bor i landet,til Jehova deres Guds hus,+ og rop til Jehova om hjelp.
15 Å, for en dag!
Jehovas dag er nær,+og den skal komme som en ødeleggelse fra Den Allmektige!
16 Er ikke maten blitt tatt bort for øynene på oss,jubel og glede fra vår Guds hus?
17 Såkornet har tørket inn* under spadene deres.
Låvene står tomme.
Kornkamrene er blitt revet ned, for kornet har visnet.
18 Til og med husdyrene stønner!
Kvegflokkene flakker forvirret omkring, for de har ikke noe beite,og saueflokkene må lide.
19 Til deg, Jehova, skal jeg rope.+
For ild har fortært beitene i ødemarken,og en flamme har svidd av alle trærne på marken.
20 Også de ville dyrene lengter etter deg,for bekkene har tørket ut,og ild har fortært beitene i ødemarken.»
