Johannes 10:1–42
10 «Jeg sier dere i sannhet: Den som ikke går inn i saueinnhegningen gjennom døren, men klatrer inn et annet sted, han er en tyv og en røver.+
2 Men den som går inn gjennom døren, er sauenes hyrde.+
3 Dørvokteren lukker opp for ham,+ og sauene hører stemmen hans.+ Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.
4 Når han har ført alle sauene sine ut, går han foran dem, og de følger ham, for de kjenner stemmen hans.
5 De vil ikke følge en fremmed, men de vil flykte fra ham, for de kjenner ikke stemmen til fremmede.»
6 Jesus fortalte denne illustrasjonen,* men de forsto ikke det han sa til dem.
7 Jesus sa videre: «Jeg sier dere i sannhet: Jeg er døren for sauene.+
8 Alle som har kommet og gitt seg ut for å være meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem.
9 Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite.+
10 Tyven kommer bare for å stjele, slakte og ødelegge.+ Jeg er kommet for at de skal ha liv, og det i overflod.
11 Jeg er den gode hyrde.+ Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.+
12 En leiearbeider, som ikke er hyrde og ikke eier sauene, forlater sauene og flykter når han ser ulven komme, og ulven angriper dem* og sprer dem.
13 For han er en leiearbeider og har ikke omsorg for sauene.
14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner sauene mine, og sauene mine kjenner meg,+
15 akkurat som min Far* kjenner meg, og jeg kjenner min Far.+ Og jeg gir mitt liv* for sauene.+
16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til i denne innhegningen.+ Også dem må jeg føre inn, og de skal høre min stemme, og det skal bli én hjord og én hyrde.+
17 Min Far elsker meg+ fordi jeg gir mitt liv,+ slik at jeg kan få det tilbake igjen.
18 Ingen tar det fra meg, men jeg gir det på eget initiativ. Jeg har myndighet til å gi det, og jeg har myndighet til å få det tilbake igjen.+ Påbudet om å gjøre dette* har jeg fått av min Far.»
19 Fordi han sa dette, ble det igjen uenighet blant jødene.+
20 Mange av dem sa: «Han har en demon i seg og er gal. Hvorfor hører dere på ham?»
21 Andre sa: «En demonbesatt mann snakker ikke slik. En demon kan vel ikke åpne blindes øyne?»
22 Innvielseshøytiden* ble nå feiret i Jerusalem. Det var vinter,
23 og Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang.+
24 Jødene stilte seg da rundt ham og sa til ham: «Hvor lenge skal du holde oss i spenning? Hvis du er Kristus, så si oss det rett ut.»
25 Jesus svarte: «Jeg har sagt det til dere, og likevel tror dere ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, vitner om meg.+
26 Men dere tror ikke, for dere er ikke mine sauer.+
27 Mine sauer hører min stemme, og jeg kjenner dem, og de følger meg.+
28 Jeg gir dem evig liv,+ og de skal aldri bli tilintetgjort, og ingen skal rive dem ut av min hånd.+
29 Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive dem ut av min Fars* hånd.+
30 Jeg og min Far er ett.»*+
31 Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.
32 Jesus sa til dem: «Jeg har gjort mange gode gjerninger som min Far har bedt meg om å gjøre. Hvilken av disse gjerningene er det dere steiner meg for?»
33 Jødene svarte: «Vi steiner deg ikke for en god gjerning, men for blasfemi.+ For enda du er et menneske, gjør du deg selv til en gud.»
34 Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres lov: ‘Jeg har sagt: «Dere er guder»’?*+
35 Gud har altså kalt dem som hans ord fordømte, for ‘guder’.+ Og skriftstedet kan jo ikke gjøres ugyldig.
36 Hvorfor sier dere da til meg, som min Far har helliget og sendt til verden: ‘Du snakker blasfemisk’, fordi jeg sa: ‘Jeg er Guds Sønn’?+
37 Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så ikke tro på meg.
38 Men hvis jeg gjør dem, så tro på gjerningene,+ selv om dere ikke tror på meg, for at dere kan forstå og være klar over at min Far er forent med meg og jeg er forent med min Far.»+
39 Da prøvde de på nytt å gripe ham, men han kom seg unna.
40 Så dro han igjen over Jordan, til det stedet hvor Johannes først døpte,+ og han ble der.
41 Mange kom til ham og sa: «Johannes gjorde ikke et eneste mirakel,* men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant.»+
42 Og mange begynte å tro på ham der.
