Johannes 18:1–40
-
Judas forråder Jesus (1–9)
-
Peter bruker sverdet (10, 11)
-
Jesus blir ført til Annas (12–14)
-
Peter fornekter Jesus første gang (15–18)
-
Jesus blir forhørt av Annas (19–24)
-
Peter fornekter Jesus andre og tredje gang (25–27)
-
Jesus blir forhørt av Pilatus (28–40)
-
«Mitt rike er ikke en del av denne verden» (36)
-
18 Etter at Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine til den andre siden av Kedron-dalen.*+ Der var det en hage, og han og disiplene gikk inn i den.+
2 Judas, han som forrådte ham, visste også om stedet, for Jesus hadde ofte vært der sammen med disiplene.
3 Judas tok da med seg en gruppe soldater og noen av overprestenes og fariseernes betjenter og kom dit med fakler, lamper og våpen.+
4 Jesus, som visste om alt det som skulle skje med ham, gikk så fram og sa til dem: «Hvem leter dere etter?»
5 De svarte: «Jesus, nasareeren.»+ Han sa til dem: «Det er meg.» Judas, han som forrådte ham, sto også der sammen med dem.+
6 Men da Jesus sa: «Det er meg», trakk de seg tilbake og falt over ende.+
7 Han spurte dem derfor igjen: «Hvem leter dere etter?» De sa: «Jesus, nasareeren.»
8 Jesus svarte: «Jeg har sagt at det er meg. Hvis det er meg dere leter etter, så la disse mennene gå.»
9 Det var for at det han hadde sagt, skulle bli oppfylt: «Av dem du har gitt meg, har jeg ikke mistet en eneste.»+
10 Simon Peter, som hadde et sverd, dro da sverdet og slo til øversteprestens slave og kuttet det høyre øret av ham.+ Slaven het Malkus.
11 Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren.+ Skulle jeg ikke drikke det begeret* som min Far* har gitt meg?»+
12 Soldatene og offiseren og jødenes betjenter arresterte da Jesus og bandt ham.
13 De førte ham først til Annas, for han var svigerfaren til Kaifas,+ som var øversteprest det året.+
14 Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var til beste for dem at ett menneske døde for folket.+
15 Simon Peter og en annen disippel fulgte nå etter Jesus.+ Denne disippelen var kjent av øverstepresten, og han gikk sammen med Jesus inn på gårdsplassen hos øverstepresten,
16 men Peter ble stående utenfor ved døren.* Den andre disippelen, som var kjent av øverstepresten, gikk derfor ut og snakket med en tjenestejente som holdt vakt ved døren, og han tok med seg Peter inn.
17 Hun sa da til Peter: «Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?» Han svarte: «Nei, det er jeg ikke.»+
18 Slavene og betjentene hadde laget et bål, og de sto rundt det og varmet seg, for det var kaldt. Peter sto også sammen med dem og varmet seg.
19 Overpresten spurte nå Jesus ut om hans disipler og om hans lære.
20 Jesus svarte ham: «Jeg har talt til verden i full offentlighet. Jeg har alltid undervist i synagoger og i templet,+ der alle jødene kommer sammen, og jeg har ikke sagt noe i hemmelighet.
21 Hvorfor spør du meg ut? Spør dem som har hørt hva jeg har fortalt dem. De vet hva jeg har sagt.»
22 Etter at Jesus hadde sagt dette, ga en av betjentene ham et slag i ansiktet med åpen hånd+ og sa: «Er det slik du svarer overpresten?»
23 Jesus svarte ham: «Hvis jeg har sagt noe galt, så legg fram bevis for* det. Men hvis det jeg har sagt, er rett, hvorfor slår du meg da?»
24 Annas sendte ham da bundet til Kaifas, øverstepresten.+
25 Imens sto Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av disiplene hans?» Han nektet og sa: «Nei, det er jeg ikke.»+
26 En av øversteprestens slaver, en slektning av ham som Peter hadde kuttet øret av,+ sa: «Så jeg ikke deg i hagen sammen med ham?»
27 Men Peter nektet igjen, og straks gol en hane.+
28 Så førte de Jesus fra Kaifas til stattholderens bolig.+ Det var nå tidlig om morgenen. Men selv gikk de ikke inn i stattholderens bolig, for at de ikke skulle bli urene,+ men kunne spise påskemåltidet.
29 Pilatus kom derfor ut til dem og sa: «Hva anklager dere dette mennesket for?»
30 De svarte: «Hvis ikke denne mannen var en forbryter, ville vi ikke ha overgitt ham til deg.»
31 Pilatus sa da til dem: «Ta ham dere og døm ham etter deres egen lov.»+ Jødene svarte: «Vi har ikke lov til å ta livet av noen.»+
32 Dette var for at Jesu ord om hvordan han skulle dø, skulle bli oppfylt.+
33 Pilatus gikk da inn i stattholderens bolig igjen og kalte Jesus til seg og spurte: «Er du jødenes konge?»+
34 Jesus svarte: «Spør du om dette av deg selv, eller har andre fortalt deg om meg?»
35 Pilatus svarte: «Jeg er vel ikke jøde? Din egen nasjon og overprestene har overgitt deg til meg. Hva har du gjort?»
36 Jesus svarte:+ «Mitt rike* er ikke en del av denne verden.+ Hvis mitt rike var en del av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene.+ Men mitt rike er ikke herfra.»
37 Pilatus sa derfor til ham: «Så er du da en konge?» Jesus svarte: «Du sier selv at jeg er en konge.+ Jeg er født for å vitne om sannheten, og det er derfor jeg har kommet til verden.+ Den som er på sannhetens side, hører på det jeg sier.»
38 Pilatus sa til ham: «Hva er sannhet?»
Etter at han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg kan ikke se at han er skyldig i noe.+
39 Dere har jo den skikken at jeg skal gi dere en fange fri i påsken.+ Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?»
40 Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Bạrabbas!» Men Bạrabbas var en forbryter.+
