Josva 14:1–15

  • Fordeling av landet vest for Jordan (1–5)

  • Kaleb får Hebron som arv (6–15)

14  Dette er de områdene israelittene fikk som arv i landet Kạnaan, og som presten Eleạsar og Josva, Nuns sønn, og overhodene* i Israels stammer ga dem.+  De ni og en halv stammene fikk sine områder ved loddkasting,+ slik Jehova hadde befalt gjennom Moses.+  Moses hadde gitt de to og en halv andre stammene områder på den andre siden* av Jordan,+ men levittene ga han ikke noe område blant dem.+  Josefs etterkommere ble regnet som to stammer,+ Manạsse og Ẹfraim,+ og levittene fikk ikke noen andel i landet, unntatt byer+ til å bo i og beitemarker for deres storfe og småfe.+  Israelittene fordelte landet, slik Jehova hadde befalt Moses.  Da kom Judas menn til Josva i Gilgal,+ og Kaleb,+ kenisitten Jefụnnes sønn, sa til ham: «Du kjenner godt til det som Jehova sa+ til Moses, den sanne Guds mann,+ om deg og meg i Kadesj-Barnẹa.+  Jeg var 40 år da Jehovas tjener Moses sendte meg ut fra Kadesj-Barnẹa for å spionere i landet,+ og jeg kom tilbake med en åpen og ærlig rapport.*+  Selv om mine brødre som dro opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet,* fulgte jeg Jehova min Gud helhjertet.*+  Moses sverget den dagen og sa: ‘Det landet der du har satt din fot, skal bli en varig arv for deg og sønnene dine, for du har fulgt Jehova min Gud helhjertet.’+ 10  Akkurat som han lovte,+ har Jehova bevart meg i live+ disse 45 årene siden Jehova ga Moses dette løftet, den gangen Israel vandret i ødemarken,+ og jeg er her fortsatt, 85 år gammel. 11  Og jeg er like sterk i dag som den dagen Moses sendte meg ut. Min styrke er den samme nå som den var da, til krig og til andre oppgaver. 12  Gi meg derfor dette fjellområdet som Jehova ga løfte om den dagen. Selv om du den dagen hørte at det var anakitter+ der med store, befestede byer,+ kommer Jehova helt sikkert* til å være med meg,+ og jeg skal drive dem ut, slik Jehova har lovt.»+ 13  Josva velsignet da Kaleb, Jefụnnes sønn, og ga ham Hebron som arv.+ 14  Det er grunnen til at Hebron tilhører Kaleb, kenisitten Jefụnnes sønn, den dag i dag. Han fikk byen som arv fordi han fulgte Jehova, Israels Gud, helhjertet.+ 15  Hebron het tidligere Kirjat-Arba+ (Arba var den største mannen blant anakittene). Og det var ikke lenger krig i landet.+

Fotnoter

El.: «overhodene for fedrehusene».
Dvs. østsiden.
El.: «en melding etter det som var i mitt hjerte».
Bokst.: «fikk folkets hjerte til å smelte».
Bokst.: «helt og fullt; fullstendig».
El.: «sannsynligvis».