Josva 18:1–28
18 Hele menigheten av israelitter samlet seg så i Sjilo,+ og de satte opp møteteltet der,+ for landet var nå underlagt dem.+
2 Men det var fremdeles sju stammer av israelittene som ikke hadde fått noe område.*
3 Josva sa derfor til israelittene: «Hvor lenge skal dere utsette å innta det landet som Jehova, deres forfedres Gud, har gitt dere?+
4 Gi meg tre menn fra hver stamme som jeg kan sende ut. De skal dra rundt i landet og kartlegge det med tanke på arvedeler til stammene. Så skal de komme tilbake til meg.
5 De skal fordele det mellom seg i sju deler.+ Juda skal bli boende i sitt område mot sør,+ og Josefs etterkommere skal bli boende i sitt område mot nord.+
6 Dere skal lage en oversikt over landet og dele det i sju deler. Kom så med oversikten til meg, og jeg skal kaste lodd+ for dere her framfor Jehova vår Gud.
7 Men levittene får ikke noe eget område,+ for tjenesten ved Jehovas hus* er deres arv.+ Og Gad, Ruben og halve Manạsses stamme+ har allerede fått sitt område på østsiden av Jordan, det området som Jehovas tjener Moses ga dem.»
8 Mennene som skulle kartlegge landet, gjorde seg klare til å dra, og Josva befalte dem: «Dra av sted og gå gjennom landet og kartlegg det. Kom så tilbake til meg, og jeg skal kaste lodd for dere her framfor Jehova i Sjilo.»+
9 Dermed dro mennene av sted og reiste gjennom landet og kartla det i sju deler, by for by, og de skrev det ned i en bok. Deretter kom de tilbake til Josva i leiren i Sjilo.
10 Josva kastet så lodd for dem i Sjilo framfor Jehova.+ Der fordelte Josva landet mellom israelittene, slik at hver stamme fikk sin del.+
11 Det første loddet falt på Benjamins stamme, slekt for slekt. De fikk området mellom Judas folk+ og Josefs folk.+
12 Deres grense mot nord begynte ved Jordan, og grensen gikk opp til Jeriko-skråningen+ i nord og opp til fjellet mot vest, og den strakte seg til Bet-Aven-ødemarken.+
13 Og grensen fortsatte derfra til Lus, til sørskråningen ved Lus, det vil si Betel,+ og grensen gikk ned til Ạtarot-Addar+ på det fjellet som ligger sør for Nedre Bet-Horon.+
14 Og grensen ble trukket opp på vestsiden og gikk rundt mot sør fra det fjellet som vender mot Bet-Horon i sør. Den endte ved Kirjat-Baal, det vil si Kirjat-Jẹarim,+ en by som tilhører Juda. Dette er vestsiden.
15 Sørsiden gikk fra utkanten av Kirjat-Jẹarim, og grensen strakte seg mot vest og gikk ut til Neftọah-vannkilden.+
16 Grensen gikk ned til kanten av det fjellet som vender mot Hinnoms sønns dal,+ som ligger i Rẹfa’im-dalen*+ mot nord, og den gikk ned til Hinnom-dalen, til jebusittenes skråning+ mot sør, og ned til En-Rogel.+
17 Og den ble trukket opp mot nord og strakte seg til En-Sjemesj og så ut til Gẹlilot, som ligger foran Adụmmim-stigningen,+ og den gikk ned til Bohans,+ Rubens sønns, stein.+
18 Og den fortsatte til nordskråningen foran Ạraba og gikk ned til Ạraba.
19 Og grensen fortsatte til Bet-Hoglas nordskråning,+ og den endte ved Salthavets*+ nordlige bukt, ved Jordans sørlige ende. Dette var sørgrensen.
20 Og Jordan var grensen på østsiden. Dette var grensene rundt det området som tilhørte slektene i Benjamins stamme.
21 Og de byene som tilhørte slektene i Benjamins stamme, var: Jeriko, Bet-Hogla, Emek-Kesis,
22 Bet-Ạraba,+ Semarạjim, Betel,+
23 Avvim, Para, Ofra,
24 Kefar-Ammọni, Ofni og Geba+ – 12 byer med tilhørende bosetninger.
25 Gịbeon,+ Rama, Beẹrot,
26 Mispe, Kefịra, Mosah,
27 Rekem, Jịrpeel, Tarạla,
28 Zela,+ Ha-Elef, Jebụsi, det vil si Jerusalem,+ Gịbea+ og Kirjat – 14 byer med tilhørende bosetninger.
Dette var det området slektene i Benjamins stamme fikk.
