Josva 23:1–16

  • Josvas avskjedsord til Israels ledere (1–16)

    • Ingen av Jehovas ord har slått feil (14)

23  Lenge etter at Jehova hadde gitt Israel ro+ for alle fiendene rundt dem, da Josva var gammel og langt oppe i årene,+  kalte Josva hele Israel til seg+ – de eldste, overhodene, dommerne og oppsynsmennene+ – og han sa til dem: «Jeg er blitt gammel, jeg er langt oppe i årene.  Og dere har selv sett alt det Jehova deres Gud har gjort med alle disse nasjonene for deres skyld, for det var Jehova deres Gud som kjempet for dere.+  Jeg har ved loddkasting+ gitt* dere landet til de nasjonene som er igjen, som en arv for Israels stammer.+ Jeg har også gitt dere landet til alle de nasjonene som jeg har utslettet,+ fra Jordan til Storhavet* mot vest.*  Og det var Jehova deres Gud som jaget dem bort og drev dem ut for dere,+ og dere inntok landet deres, akkurat som Jehova deres Gud hadde lovt dere.+  Nå må dere være svært modige og holde og gjøre alt som står skrevet i Moses’ lovbok.+ Dere må aldri vike av fra den, verken til høyre eller til venstre,+  og dere må aldri blande dere med de nasjonene+ som er igjen hos dere. Dere må ikke engang nevne navnene på gudene deres+ eller sverge ved dem, og dere må aldri tjene dem eller bøye dere for dem.+  Men dere må holde dere til Jehova deres Gud,+ akkurat som dere har gjort fram til i dag.  Jehova skal drive store og mektige nasjoner bort foran dere,+ for ingen har klart å beseire dere til denne dag.+ 10  En eneste mann blant dere skal forfølge tusen,+ for Jehova deres Gud kjemper for dere,+ slik han har lovt dere.+ 11  Så vær hele tiden på vakt*+ ved å elske Jehova deres Gud.+ 12  Men hvis dere noen gang vender dere bort og holder dere til dem som er igjen av nasjonene i landet,+ og dere gifter dere+ med noen av dem* og dere omgås dem, 13  skal dere vite at Jehova deres Gud ikke vil fortsette å drive ut disse nasjonene for dere.+ De skal bli en felle og en snare og en pisk over deres rygg+ og torner i deres øyne, helt til dere er blitt utryddet fra dette gode landet som Jehova deres Gud har gitt dere. 14  Jeg kommer snart til å dø,* og dere vet godt av hele deres hjerte og av hele deres sjel* at ikke ett ord av alle de gode løftene som Jehova deres Gud har gitt dere, har slått feil. De har alle gått i oppfyllelse for dere. Ikke ett ord av dem har slått feil.+ 15  Men akkurat som alle de gode løftene som Jehova deres Gud har gitt dere, er blitt oppfylt,+ skal Jehova også føre all den ulykke han har forutsagt,* over dere, og han skal utslette dere fra dette gode landet som Jehova deres Gud har gitt dere.+ 16  Hvis dere bryter den pakten som Jehova deres Gud har befalt dere å holde, og hvis dere begynner å tjene andre guder og bøyer dere for dem, da skal Jehovas vrede flamme opp mot dere,+ og dere skal raskt bli utryddet fra det gode landet som han har gitt dere.»+

Fotnoter

El.: «solnedgangen».
Dvs. Middelhavet.
El.: «har tildelt».
El.: «Så vokt nøye deres sjeler».
El.: «inngår ekteskapsallianser med dem».
Bokst.: «Jeg går i dag all jordens vei».
El.: «alle de onde ord».