Josva 5:1–15
5 Alle amorittkongene+ på vestsiden* av Jordan og alle kanaaneerkongene+ ved havet fikk høre at Jehova hadde tørket ut vannet i Jordan foran israelittene helt til de hadde kommet over. Da ble de veldig redde,* og de mistet motet*+ på grunn av israelittene.+
2 På den tiden sa Jehova til Josva: «Lag deg flintkniver og omskjær+ Israels menn igjen, for andre gang.»
3 Da laget Josva flintkniver og omskar Israels menn ved Gịbeat-Haạralot.*+
4 Dette er grunnen til at Josva omskar dem: Alle mennene blant dem som dro ut av Egypt, alle krigerne,* hadde dødd under vandringen i ødemarken etter at de dro ut av Egypt.+
5 Alle de som dro ut av Egypt, var omskåret, men ingen av dem som var født under vandringen i ødemarken etter at de dro ut av Egypt, var blitt omskåret.
6 Israelittene hadde vandret i ødemarken i 40 år,+ til hele nasjonen hadde dødd ut, det vil si de krigerne som dro ut av Egypt, og som ikke adlød Jehova.+ Jehova hadde sverget at han aldri ville la dem se det landet+ som Jehova med ed hadde lovt deres forfedre at han skulle gi oss,+ et land som flyter med melk og honning.+
7 Han lot derfor sønnene deres ta deres plass,+ og Josva omskar dem. De var uomskårne fordi de ikke var blitt omskåret underveis.
8 Da de var ferdige med å omskjære hele nasjonen, holdt de seg i ro der de var i leiren, til de hadde kommet seg.
9 Så sa Jehova til Josva: «I dag har jeg tatt* bort egypternes hån fra dere.» Dette stedet ble derfor kalt Gilgal,*+ som det heter den dag i dag.
10 Israelittene fortsatte å ligge i leir ved Gilgal på Jerikos ørkensletter, og de feiret påsken om kvelden den 14. dagen i måneden.+
11 Og dagen etter påsken begynte de å spise av det landet ga – usyret brød+ og ristet korn – nettopp den dagen.
12 Så ble det slutt på mannaen den dagen, etter at de hadde spist av det landet ga. Israelittene fikk ikke lenger manna,+ men begynte å spise av avlingen i landet Kạnaan det året.+
13 Da Josva var i nærheten av Jeriko, så han opp og fikk øye på en mann+ som sto foran ham med et løftet sverd i hånden.+ Josva gikk bort til ham og spurte: «Er du på vår side eller på våre motstanderes side?»
14 Han svarte: «Ingen av delene. Jeg har kommet som fyrste over* Jehovas hær.»+ Da kastet Josva seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: «Hva har min herre å si til sin tjener?»
15 Fyrsten over Jehovas hær svarte Josva: «Ta sandalene av føttene, for det stedet du står på, er hellig.» Straks gjorde Josva dette.+
