Josva 9:1–27
9 Alle kongene på vestsiden av Jordan+ hørte hva som hadde skjedd. Det var kongene i fjellområdet, i Sjefẹla, langs hele kysten av Storhavet*+ og opp mot Libanon – altså kongene over hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene.+
2 Da slo de seg sammen for å kjempe mot Josva og Israel.+
3 Innbyggerne i Gịbeon+ hørte også hva Josva hadde gjort med Jeriko+ og Ai.+
4 Da gikk de fram med list og la proviant i slitte sekker på eslene sine og dessuten slitte vinsekker som hadde sprukket og var blitt lappet.
5 De hadde også slitte og lappede sandaler på føttene, og de hadde på seg slitte klær. Alt brødet i provianten deres var tørt og smuldret.
6 Så gikk de til Josva i leiren i Gilgal+ og sa til ham og Israels menn: «Vi har kommet fra et land langt borte. Inngå nå en pakt med oss.»
7 Men Israels menn sa til hevittene:+ «Kanskje dere bor i nærheten av oss. Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»+
8 De sa til Josva: «Vi er dine tjenere.»*
Josva spurte dem: «Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?»
9 Da sa de til ham: «Dine tjenere har kommet fra et land veldig langt borte+ på grunn av Jehova din Guds navn, for vi har hørt ryktet om ham og om alt han gjorde i Egypt,+
10 og om alt han gjorde med de to amorittkongene som var på den andre siden* av Jordan – kong Sihon+ i Hesjbon og kong Og+ i Basjan, han som bodde i Ạsjtarot.
11 Våre eldste og alle som bor i landet vårt, sa derfor til oss: ‘Ta med dere proviant til reisen og gå og møt dem. Si til dem: «Vi skal være deres tjenere.+ Inngå nå en pakt med oss.»’+
12 Dette brødet som vi tok med som proviant, var fortsatt varmt den dagen vi dro hjemmefra for å komme hit til dere. Se hvor tørt og smuldret det er nå.+
13 Og disse vinsekkene var nye da vi fylte dem, men nå har de sprukket.+ Og klærne og sandalene våre er blitt slitt ut på grunn av den svært lange reisen.»
14 Da undersøkte* mennene noe av provianten deres, men de rådspurte ikke Jehova.+
15 Josva sluttet så fred med dem+ og inngikk en pakt med dem om å la dem leve, og menighetens høvdinger sverget på dette overfor dem.+
16 Tre dager etter at de hadde inngått en pakt med dem, fikk de høre at de bodde rett i nærheten.
17 Da dro israelittene ut og kom til byene deres den tredje dagen. Byene deres var Gịbeon,+ Kefịra, Beẹrot og Kirjat-Jẹarim.+
18 Men israelittene angrep dem ikke, siden menighetens høvdinger hadde avlagt ed overfor dem ved Jehova,+ Israels Gud. Hele menigheten begynte da å klage på* høvdingene.
19 Men alle høvdingene sa til hele menigheten: «Fordi vi har avlagt ed overfor dem ved Jehova, Israels Gud, har vi ikke lov til å skade dem.
20 Dette er hva vi skal gjøre: Vi skal la dem leve, slik at vi ikke rammes av Guds harme på grunn av den eden vi avla overfor dem.»+
21 Og høvdingene sa videre: «La dem leve, men de skal samle ved og dra opp vann til hele menigheten.» Dette er det høvdingene lovte dem.
22 Josva kalte dem nå til seg og sa til dem: «Hvorfor lurte dere oss ved å si: ‘Vi kommer fra et sted veldig langt borte’, når dere egentlig bor rett i nærheten?+
23 Fra nå av er dere under forbannelse,+ og dere skal alltid være slaver som samler ved og drar opp vann til min Guds hus.»
24 De svarte Josva: «Det var fordi dine tjenere var blitt fortalt rett ut at Jehova din Gud hadde befalt sin tjener Moses å gi dere hele landet og å utrydde alle innbyggerne foran dere.+ Vi fryktet for livet vårt* på grunn av dere,+ og derfor gjorde vi dette.+
25 Nå er vi i din hånd. Gjør med oss det du mener er godt og rett.»
26 Og det gjorde han. Han reddet dem fra israelittene, og de drepte dem ikke.
27 Men den dagen satte Josva dem til å samle ved og dra opp vann til menigheten+ og til Jehovas alter på det stedet Han skulle utvelge,+ og det gjør de den dag i dag.+
