Lukas 14:1–35
14 En sabbat gikk Jesus for å spise hjemme hos en av fariseernes ledere, og alle holdt øye med ham.
2 Og en mann som hadde vann i kroppen,* sto foran ham.
3 Da spurte Jesus fariseerne og dem som var kyndige i Loven: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten eller ikke?»+
4 Men de svarte ikke. Da rørte han ved mannen, helbredet ham og sendte ham bort.
5 Så sa han til dem: «Hvis en av dere har en sønn eller en okse som faller i en brønn+ på sabbaten, vil han ikke da straks trekke ham opp?»+
6 De kunne ikke svare på dette.
7 Da han så at de som var invitert, valgte hedersplassene,+ brukte han en illustrasjon og sa til dem:
8 «Når du blir invitert til en bryllupsfest, skal du ikke ta hedersplassen.+ Kanskje en som er mer betydningsfull enn deg, også er blitt invitert.
9 Da vil han som inviterte dere begge, komme og si til deg: ‘La denne mannen få plassen din.’ Og så vil du med skam måtte flytte deg til den nederste plassen.
10 Men når du blir invitert, så velg den nederste plassen, slik at verten kan komme og si til deg: ‘Min venn, flytt deg høyere opp.’ Da vil du bli æret foran alle de andre gjestene.+
11 For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.»+
12 Så sa han til den mannen som hadde invitert ham: «Når du inviterer til en middag eller et kveldsmåltid, skal du ikke be venner, brødre, slektninger eller rike naboer. De vil kanskje invitere deg en annen gang og på den måten gjøre gjengjeld.
13 Men når du holder selskap, så inviter fattige, lamme, halte og blinde.+
14 Da blir du lykkelig, ettersom de ikke har noe å gi deg til gjengjeld. Og du skal bli belønnet når de rettferdige blir oppreist.»+
15 En av de andre gjestene hørte det og sa til ham: «Lykkelig er den som får ligge til bords* i Guds rike.»
16 Jesus sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort festmåltid,+ og han inviterte mange.
17 Da måltidet var klart, sendte han slaven sin ut for å si til de inviterte: ‘Kom, for nå er alt gjort i stand.’
18 Men alle sammen begynte å komme med unnskyldninger.+ Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt en åker og må gå ut og se på den. Jeg beklager, men jeg kan ikke komme.’
19 En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par* okser og er på vei for å se nærmere på dem. Jeg beklager, men jeg kan ikke komme.’+
20 En annen igjen sa: ‘Jeg har nettopp giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’
21 Slaven kom så tilbake og fortalte dette til sin herre. Da ble herren sint og sa til slaven: ‘Skynd deg og gå ut i byens store og små gater, og ta med deg de fattige, lamme, blinde og halte inn hit.’
22 Etter en stund sa slaven: ‘Herre, jeg har gjort det du ba meg om, og ennå er det plass til flere.’
23 Da sa herren til slaven: ‘Gå ut på veiene og stiene, og overtal folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.+
24 For jeg sier dere: Ingen av dem som var invitert, skal få smake festmåltidet mitt.’»+
25 Store folkemengder fulgte nå med Jesus, og han snudde seg og sa til dem:
26 «Hvis noen kommer til meg og ikke elsker meg mer enn* sin far og mor og kone og sine barn og brødre og søstre, ja til og med sitt eget liv,+ kan han ikke være min disippel.+
27 Den som ikke bærer sin torturpæl* og følger etter meg, kan ikke være min disippel.+
28 Hvis en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har råd til å fullføre det?
29 Ellers kan det være at han bygger grunnmuren, men ikke er i stand til å fullføre tårnet, og at alle som ser det, begynner å gjøre narr av ham
30 og si: ‘Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.’
31 Eller hvis en konge vil dra ut i krig mot en annen konge, setter han seg ikke da først ned og drøfter med rådgiverne sine om han med 10 000 mann er sterk nok til å møte ham som kommer mot ham med 20 000?
32 Hvis han ikke er det, sender han ut en delegasjon og ber om fred mens den andre ennå er langt borte.
33 På samme måte kan ingen av dere være min disippel uten at han sier farvel til* alt han eier.+
34 Salt er naturligvis bra. Men hvis saltet mister sin kraft, hva skal det da krydres med?+
35 Det kan verken brukes i jord eller i gjødsel. Man kaster det. La den som har ører å høre med, høre.»+
