Lukas 18:1–43
18 Så fortalte han dem en illustrasjon for å vise at de alltid måtte be og ikke gi opp.+
2 Han sa: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke hadde respekt for noe menneske.
3 Det var også en enke i den byen, og hun gikk gang på gang til ham og sa: ‘Sørg for at jeg får min rett overfor motparten min.’
4 Lenge ville han ikke, men senere sa han til seg selv: ‘Jeg frykter ikke Gud og har ikke respekt for noe menneske,
5 men fordi denne enken stadig skaper vanskeligheter for meg, vil jeg likevel sørge for at hun får en rettferdig behandling. Ellers kommer hun til å slite meg ut med maset sitt.’»*+
6 Så sa Herren: «Tenk over hva dommeren sa, enda han var urettferdig!
7 Vil ikke da Gud sørge for at hans utvalgte blir rettferdig behandlet, de som roper til ham dag og natt,+ mens han er tålmodig med dem?+
8 Jeg sier dere: Han skal skynde seg å sørge for at de blir rettferdig behandlet. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne en slik tro* på jorden?»
9 Han fortalte også en illustrasjon til noen som var sikre på at de selv var rettferdige, og som mente at andre ikke var noe verdt:
10 «To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var fariseer og den andre skatteoppkrever.
11 Fariseeren stilte seg opp og ba for seg selv: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som alle andre – utpressere, urettferdige, ekteskapsbrytere – eller som denne skatteoppkreveren.
12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg skaffer meg.’+
13 Men skatteoppkreveren, som sto et stykke borte, ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg gang på gang for brystet og sa: ‘Gud, jeg er en synder. Vær barmhjertig mot meg.’+
14 Jeg sier dere: Da denne mannen gikk hjem, hadde han vist seg å være mer rettferdig enn fariseeren.+ For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.»+
15 Folk kom også til Jesus med de små barna* sine for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, begynte de å snakke strengt til dem.+
16 Men Jesus kalte barna til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og prøv ikke å hindre dem, for Guds rike tilhører slike som dem.+
17 Jeg sier dere i sannhet: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.»+
18 En av folkets ledere spurte ham: «Gode Lærer, hva må jeg gjøre for å få* evig liv?»+
19 Jesus svarte: «Hvorfor kaller du meg god? Det er bare én som er god – det er Gud.+
20 Du kjenner budene: ‘Du skal ikke være utro mot ektefellen din,*+ du skal ikke myrde,+ du skal ikke stjele,+ du skal ikke vitne falskt,+ du skal ære din far og din mor.’»+
21 Da sa han: «Alle disse har jeg holdt helt siden jeg var ung.»
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: «Det er én ting til du må gjøre: Selg alt du eier, og del ut pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.»+
23 Da mannen hørte dette, ble han svært lei seg, for han var veldig rik.+
24 Jesus så på ham og sa: «Det vil virkelig være vanskelig for dem som har penger, å komme inn i Guds rike.+
25 Ja, det er lettere for en kamel å komme gjennom øyet på en synål enn for en rik å komme inn i Guds rike.»+
26 De som hørte dette, sa: «Hvem kan da bli frelst?»+
27 Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»+
28 Men Peter sa: «Vi har forlatt alt vi eide, og fulgt deg.»+
29 Han sa til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Alle som har forlatt hus eller kone eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,+
30 skal få mange ganger mer i denne tiden og i den kommende verdensordningen* evig liv.»+
31 Så tok han de tolv til side og sa til dem: «Vi drar nå opp til Jerusalem, og alt som er skrevet gjennom profetene om Menneskesønnen, skal bli oppfylt.+
32 Han skal bli overgitt til mennesker fra nasjonene+ og bli gjort narr av,+ ydmyket og spyttet på.+
33 De skal piske ham og drepe ham,+ og på den tredje dagen skal han bli oppreist.»+
34 Men de skjønte ikke noe av dette, for betydningen av disse ordene var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.
35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt det en blind mann ved siden av veien og tigget.+
36 Mannen hørte at en folkemengde gikk forbi, og han spurte om hva som skjedde.
37 De svarte ham: «Jesus, nasareeren, går forbi.»
38 Da ropte han: «Jesus, Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!»
39 De som gikk foran, sa strengt til ham at han skulle tie stille, men han fortsatte bare å rope: «Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!»
40 Jesus stanset og sa at de skulle føre mannen bort til ham. Da han kom, spurte Jesus ham:
41 «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet tilbake.»
42 Da sa Jesus til ham: «Bli seende igjen. Din tro har gjort deg frisk.»+
43 I samme øyeblikk fikk han synet tilbake, og han begynte å følge Jesus+ og æret Gud. Da folk så det, lovpriste de Gud.+
