Lukas 19:1–48
19 Han kom så inn i Jeriko og gikk gjennom byen.
2 Der var det en mann som het Sakkẹus. Han var sjef for skatteoppkreverne og var en rik mann.
3 Han prøvde å få se hvem denne Jesus var, men han var liten av vekst og kunne ikke se ham på grunn av folkemengden.
4 Han løp derfor i forveien og klatret opp i et morbærfikentre for å få se Jesus, som ville komme forbi den veien.
5 Da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkẹus, skynd deg og kom ned, for i dag vil jeg besøke deg.»
6 Han skyndte seg da ned og tok med glede imot ham som sin gjest.
7 Alle som så det, mumlet: «Han har gått hjem til en synder for å være gjest hos ham.»+
8 Men Sakkẹus reiste seg og sa til Herren: «Herre, halvparten av det jeg eier, skal jeg gi til de fattige, og har jeg presset penger av noen,* skal de få firedobbelt tilbake.»+
9 Da sa Jesus til ham: «I dag har det kommet frelse til dette huset, for også han er en Abrahams sønn.
10 For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og frelse dem.»+
11 Han var nå i nærheten av Jerusalem, og de som hørte på ham, trodde at Guds rike straks skulle komme til syne. Derfor fortalte han dem også en annen illustrasjon.+
12 Han sa: «En mann som tilhørte en framstående slekt, reiste til et land langt borte+ for å få kongemakt og så komme tilbake.
13 Før han dro, kalte han til seg ti av slavene sine, ga dem ti miner* og sa til dem: ‘Gjør forretninger med dem til jeg kommer.’+
14 Men hans landsmenn hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal bli konge over oss.’
15 Da han omsider kom tilbake etter å ha fått kongemakten,* tilkalte han de slavene som hadde fått pengene,* så han kunne få vite hva de hadde tjent ved å gjøre forretninger.+
16 Den første kom fram og sa: ‘Herre, med din mine har jeg tjent ti miner til.’+
17 Han sa til ham: ‘Godt gjort, du gode slave! Fordi du har vært trofast i en svært liten sak, skal du få myndighet over ti byer.’+
18 Så kom den andre og sa: ‘Herre, din mine har gitt fem miner til.’+
19 Til ham sa han: ‘Du skal bli satt over fem byer.’
20 Men en annen kom og sa: ‘Herre, her er minen din. Jeg har hatt den liggende i et tøystykke.
21 Jeg var nemlig redd for deg, for du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har satt inn, og du høster det du ikke har sådd.’+
22 Han svarte: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde slave. Hvis du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har satt inn, og høster det jeg ikke har sådd,+
23 hvorfor satte du ikke da pengene mine* i en bank? I så fall ville jeg ha fått dem igjen med renter da jeg kom tilbake.’
24 Så sa han til dem som sto der: ‘Ta minen fra ham og gi den til ham som har de ti minene.’+
25 Men de sa til ham: ‘Herre, han har jo ti miner!’
26 Han svarte: ‘Jeg sier dere: Den som har, skal få mer. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.+
27 Og disse fiendene mine som ikke ville at jeg skulle bli konge over dem, skal dere føre hit og henrette for øynene på meg.’»
28 Etter at han hadde sagt dette, gikk han videre opp mot Jerusalem.
29 Da han nærmet seg Betfạge og Betạnia ved det fjellet som kalles Oljeberget,+ sendte han to av disiplene av sted+
30 og sa: «Gå inn i landsbyen som dere ser foran dere. Når dere kommer dit, vil dere finne en eselfole som står bundet, og som det aldri har sittet noe menneske på. Løs den og før den hit.
31 Og hvis noen spør dere: ‘Hvorfor løser dere den?’, skal dere svare: ‘Herren har bruk for den.’»
32 De to gikk da av sted og fant folen, slik som han hadde sagt til dem.+
33 Men da de løste folen, spurte de som eide den: «Hvorfor løser dere folen?»
34 De svarte: «Herren har bruk for den.»
35 Så førte de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot ham sette seg på den.+
36 Etter hvert som han kom ridende, bredte folk ut kappene sine på veien.+
37 Da han nærmet seg veien ned fra Oljeberget, begynte alle disiplene å glede seg og å lovprise Gud høylytt på grunn av alle de mektige gjerningene de hadde sett.
38 Og de ropte: «Velsignet er han som kommer som Kongen i Jehovas* navn! Fred i himmelen, og ære til ham som er i det høye!»+
39 Da sa noen av fariseerne i folkemengden til ham: «Lærer, irettesett disiplene dine.»+
40 Men han svarte: «Jeg sier dere: Hvis disse tidde, ville steinene rope.»
41 Da han nærmet seg byen og så ut over den, gråt han over den+
42 og sa: «Om du i dag bare hadde forstått hva som fører til fred! Men nå er det skjult for dine øyne.+
43 For det skal komme dager da fiendene dine skal bygge en forskansning med spisse pæler rundt deg, omringe deg og beleire deg fra alle kanter.+
44 De skal jevne deg med jorden og utslette barna dine,+ og de skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg,+ fordi du ikke forsto at tiden var kommet da du ble inspisert.»
45 Så gikk han inn i templet og begynte å kaste ut alle selgerne.+
46 Og han sa til dem: «Det står skrevet: ‘Mitt hus skal være et bønnens hus’,+ men dere har gjort det til en røverhule.»+
47 Hver dag fortsatte han å undervise i templet. Overprestene og de skriftlærde og folkets ledere ønsket å drepe ham.+
48 Men de fant ingen måte å gjøre det på, for han hadde alltid mye folk rundt seg som ville høre på ham.+
Fotnoter
^ El.: «presset penger av noen ved falske anklager».
^ En gresk mine veide 340 g og ble regnet for å ha samme verdi som 100 drakmer. Se Ordforklaringer og Tillegg B14.
^ Bokst.: «sølvet».
^ El.: «riket; kongedømmet».
^ Bokst.: «sølvet mitt».
^ Se Tillegg A5.
