Lukas 2:1–52
2 På den tiden ga keiser Augụstus påbud om at innbyggerne i hele riket* skulle registreres.
2 (Denne første registreringen fant sted da Kvirịnius var stattholder i Syria.)
3 Alle dro da for å bli registrert, hver til sin by.
4 Naturligvis gjorde også Josef+ det. Han dro fra byen Nạsaret i Galilẹa og gikk opp til Judẹa, til Davids by, som heter Betlehem,+ siden han tilhørte Davids hus og slekt.
5 Han dro for å bli registrert sammen med Maria, som han hadde fått til kone, slik det var lovt,+ og som nå var høygravid.+
6 Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.
7 Og hun fødte sin sønn, den førstefødte,+ og hun svøpte ham inn i tøybånd og la ham i en krybbe,+ for det var ikke plass til dem på overnattingsstedet.
8 I det samme området var det noen gjetere som holdt til utendørs og passet på flokkene sine om natten.
9 Plutselig sto Jehovas* engel foran dem, og Jehovas* herlighet strålte omkring dem, og de ble svært redde.
10 Men engelen sa til dem: «Ikke vær redde! For jeg forkynner et godt budskap for dere, et budskap om en stor glede som hele folket vil få del i.
11 For i dag er en som skal frelse dere,+ født i Davids by.+ Det er Kristus, Herren.+
12 Og dette skal dere ha som tegn: Dere skal finne et nyfødt barn som er svøpt inn i tøybånd og ligger i en krybbe.»
13 Plutselig var engelen omgitt av en stor mengde engler fra den himmelske hær,+ og de lovpriste Gud og sa:
14 «La Gud i det høye bli æret, og la det bli fred på jorden blant mennesker som han godkjenner.»*
15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem med en gang og se det som har skjedd, det som Jehova* har latt oss få vite.»
16 Og de skyndte seg av sted og fant både Maria og Josef og det nyfødte barnet, som lå i krybben.
17 Da de så dette, fortalte de hva de hadde fått vite om det lille barnet.
18 Og alle som hørte det gjeterne fortalte, ble forundret.
19 Men Maria bevarte alt som var blitt sagt, i sitt hjerte og tenkte grundig over hva det betydde.+
20 Så dro gjeterne tilbake, og de æret og lovpriste Gud for alt de hadde hørt og sett. Det var akkurat slik som det var blitt sagt til dem.
21 Da det var gått åtte dager og han skulle omskjæres,+ fikk han navnet Jesus, det navnet engelen hadde gitt ham før moren hans ble gravid.*+
22 Og da tiden kom til at de skulle rense seg ifølge Moseloven,+ tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Jehova,*
23 slik som det står skrevet i Jehovas* lov: «Hver førstefødt av hankjønn* skal kalles hellig for Jehova.»*+
24 Og de bar fram et offer i samsvar med det som står i Jehovas* lov: «et par turtelduer eller to dueunger».+
25 I Jerusalem var det en mann som het Sịmeon. Han var en rettferdig og gudfryktig mann som ventet på den tiden da Israel skulle få trøst,+ og hellig ånd var over ham.
26 Gud hadde dessuten åpenbart for ham ved den hellige ånd at han ikke skulle dø før han hadde sett Jehovas* Kristus.*
27 Han gikk nå inn i templet, ledet av ånden. Og da Jesu foreldre kom inn med barnet for å gjøre det Loven krevde,+
28 tok han barnet i armene sine og lovpriste Gud og sa:
29 «Suverene Herre, nå kan din slave dø i fred,+ slik du har sagt.
30 For med mine egne øyne har jeg sett ditt middel til frelse,+
31 som du har gjort i stand for at alle folkene skal kunne se det.+
32 Han skal være et lys+ som skal fjerne sløret fra nasjonene,+ og han skal bli til ære for ditt folk Israel.»
33 Og barnets far og mor fortsatte å undre seg over det som ble sagt om ham.
34 Sịmeon velsignet dem og sa til moren, Maria: «På grunn av dette barnet skal mange i Israel falle,+ og andre skal reise seg igjen,+ og han skal bli et tegn som blir motsagt+
35 – ja, et langt sverd skal gå gjennom deg.+ På grunn av ham skal mange hjerters tanker bli avslørt.»
36 Det var også en profetinne der som het Anna. Hun var datter av Fạnuel og tilhørte Asjers stamme og var langt oppe i årene. Denne kvinnen hadde levd sammen med mannen sin i sju år etter at de hadde giftet seg,*
37 men var blitt enke og var nå 84 år gammel. Hun var aldri borte fra templet, der hun utførte hellig tjeneste natt og dag med inderlige bønner og faste.
38 I samme øyeblikk kom hun bort og begynte å takke Gud og å snakke om barnet til alle som ventet på at Jerusalem skulle bli befridd.+
39 Da de hadde gjort alt de skulle ifølge Jehovas* lov,+ dro de tilbake til Galilẹa, til sin egen by, Nạsaret.+
40 Gutten vokste og ble sterk, og han ble fylt av visdom og hadde hele tiden Guds godkjennelse.+
41 Hvert år pleide foreldrene hans å dra til Jerusalem for å feire påsken.+
42 Og da han var tolv år, reiste de som vanlig opp til høytiden.+
43 Da høytidsdagene var over og alle dro hjemover, ble Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene hans la merke til det.
44 De trodde at han var i reisefølget, så det gikk en hel dag før de begynte å lete etter ham blant slektninger og kjente.
45 Da de ikke fant ham, dro de tilbake til Jerusalem og lette etter ham overalt.
46 Etter tre dager fant de ham til slutt i templet, der han satt midt iblant lærerne og hørte på dem og stilte dem spørsmål.
47 Alle som hørte på ham, var forbløffet over hvor mye han forsto, og over de svarene han ga.+
48 Da foreldrene fikk se ham, ble de svært forundret, og moren hans sa til ham: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Faren din og jeg har lett febrilsk etter deg.»
49 Men han sa til dem: «Hvorfor lette dere etter meg? Skjønte dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?»+
50 Men de forsto ikke hva han mente.
51 Da dro han ned sammen med dem og kom tilbake til Nạsaret, og han fortsatte å være lydig mot dem.*+ Og moren hans bevarte alt som var blitt sagt, i sitt hjerte.+
52 Jesus vokste opp og fikk stadig større visdom, og både Gud og mennesker satte mer og mer pris på ham.
Fotnoter
^ Bokst.: «at hele den bebodde jord».
^ Se Tillegg A5.
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «som har hans velvilje».
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «før han ble unnfanget i mors liv».
^ Se Tillegg A5.
^ Se Tillegg A5.
^ Bokst.: «Enhver av hankjønn som åpner livmoren».
^ Se Tillegg A5.
^ Se Tillegg A5.
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «Messias; Salvede».
^ El.: «etter sin tid som jomfru».
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «å underordne seg dem».
