Lukas 22:1–71
-
Prestene planlegger å drepe Jesus (1–6)
-
Forberedelser til den siste påsken (7–13)
-
Herrens kveldsmåltid innstiftet (14–20)
-
«Han som forråder meg, er sammen med meg» (21–23)
-
Heftig diskusjon om hvem som var den største (24–27)
-
Jesus inngår en pakt om et rike (28–30)
-
Jesus forutsier at Peter skal fornekte ham (31–34)
-
Behov for å være forberedt; to sverd (35–38)
-
Jesu bønn på Oljeberget (39–46)
-
Jesus arrestert (47–53)
-
Peter fornekter Jesus (54–62)
-
Jesus blir gjort narr av (63–65)
-
Jesus for Sanhedrinet (66–71)
22 Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som kalles påske.+
2 Og overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de best kunne rydde ham av veien.+ De var nemlig redde for folket.+
3 Da gikk Satan inn i Judas, han som ble kalt Iskạriot og var en av de tolv.+
4 Judas gikk så til overprestene og lederne for tempelvaktene og snakket med dem om hvordan han kunne forråde Jesus til dem.+
5 De ble glade for dette og ble enige om å gi ham sølvpenger.+
6 Han gikk med på det og begynte å se etter en passende anledning til å forråde ham når det ikke var en folkemengde til stede.
7 Så kom den dagen i de usyrede brøds høytid da påskeofferet skulle slaktes.+
8 Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss.»+
9 De spurte: «Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand?»
10 Han svarte: «Når dere går inn i byen, vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg etter ham inn i det huset han går inn i,+
11 og si til huseieren: ‘Læreren spør deg: «Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet sammen med disiplene mine?»’
12 Da skal han vise dere et stort rom ovenpå med det vi trenger. Der skal dere gjøre i stand måltidet.»
13 Så gikk de av sted. Alt var akkurat som han hadde sagt, og de gjorde i stand til påsken.
14 Da tiden var inne, la han seg til bords sammen med apostlene.+
15 Han sa til dem: «Jeg har virkelig lengtet etter å spise dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider,
16 for jeg sier dere: Jeg skal ikke spise det igjen før dette blir oppfylt i Guds rike.»
17 Og han tok imot et beger, takket Gud og sa: «Ta dette og send det videre fra den ene til den andre,
18 for jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke mer drikke av vintreets frukt* før Guds rike kommer.»
19 Han tok også et brød+ og takket Gud. Så brøt han det i biter og ga det til dem og sa: «Dette er et symbol på min kropp,+ som skal gis for dere.+ Fortsett å gjøre dette til minne om meg.»+
20 På samme måte tok han begeret etter kveldsmåltidet og sa: «Dette begeret er et symbol på den nye pakt.+ Den blir gyldig ved mitt blod,+ som skal utøses for dere.+
21 Men hør: Han som forråder meg, er sammen med meg ved dette bordet.+
22 For Menneskesønnen skal gå bort, slik som det er bestemt,+ men ve det mennesket som forråder ham!»+
23 Da begynte de å diskutere hvem av dem det kunne være som virkelig ville gjøre dette.+
24 Det oppsto også en heftig diskusjon blant dem om hvem av dem som ble regnet for å være den største.+
25 Men han sa til dem: «Nasjonenes konger hersker over folk, og de som har myndighet, blir kalt velgjørere.*+
26 Slik skal det ikke være blant dere.+ Derimot skal den største blant dere bli som den yngste,+ og den som tar ledelsen, skal bli som den som tjener.
27 For hvem er størst – den som spiser ved bordet, eller den som serverer?* Er det ikke den som spiser ved bordet? Men blant dere er jeg som den som serverer.*+
28 Det er dere som har holdt ut sammen med meg+ når jeg har møtt prøvelser.+
29 Og jeg inngår en pakt med dere om et rike – slik som min Far har inngått en pakt med meg+ –
30 så dere kan spise og drikke ved mitt bord i mitt rike+ og sitte på troner+ for å dømme Israels tolv stammer.+
31 Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete.+
32 Men jeg har bedt inderlig for deg, for at din tro ikke må svikte.+ Og når du vender tilbake, så styrk dine brødre.»+
33 Da sa Peter: «Herre, jeg er klar til å følge deg både i fengsel og i døden.»+
34 Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før en hane galer i dag, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+
35 Han sa også til dem: «Da jeg sendte dere ut uten pengepung, matpose og sandaler,+ manglet dere ingenting, gjorde dere vel?» De svarte: «Nei.»
36 Så sa han: «Men nå skal den som har en pengepung, ta med både den og en matpose. Og den som ikke har noe sverd, skal selge kappen sin og kjøpe et.
37 For jeg sier dere at det som står skrevet, må oppfylles på meg, nemlig: ‘Han ble regnet blant lovbrytere.’*+ Ja, dette blir nå oppfylt på meg.»+
38 Da sa de: «Herre, se, her er to sverd.» Han svarte: «Det er nok.»
39 Så gikk han ut til Oljeberget som han pleide, og disiplene ble med ham.+
40 Da han kom fram, sa han til dem: «Fortsett å be, så dere ikke gir etter for fristelser.»+
41 Så gikk han et stykke unna dem, omkring et steinkast, og han falt på kne og begynte å be.
42 Han sa: «Far, hvis du vil, så ta dette begeret* fra meg. Likevel, ikke la min vilje skje, men din.»+
43 Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.+
44 Men han følte intens smerte og ba derfor enda mer inderlig,+ og svetten hans ble som bloddråper som falt på bakken.
45 Da han reiste seg etter bønnen og gikk tilbake til disiplene, fant han dem sovende, helt utmattet av sorg.+
46 Han sa til dem: «Hvorfor sover dere? Reis dere og fortsett å be, så dere ikke gir etter for fristelser.»+
47 Mens han ennå snakket, kom det en stor flokk mennesker, og i spissen for dem gikk han som het Judas, en av de tolv. Han kom bort til Jesus for å kysse ham.+
48 Men Jesus sa til ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?»
49 Da de som var sammen med Jesus, skjønte hva som kom til å skje, spurte de: «Herre, skal vi bruke sverdet?»
50 Og en av dem slo til øversteprestens slave og kuttet det høyre øret av ham.+
51 Men det fikk Jesus til å si: «Nå er det nok.» Og han rørte ved øret til slaven og helbredet ham.
52 Så sa Jesus til overprestene og lederne for tempelvaktene og de eldste som var kommet for å arrestere ham: «Har dere kommet ut med sverd og køller, som om jeg var en forbryter?+
53 Dag etter dag var jeg hos dere i templet,+ og da gjorde dere ikke noe for å arrestere meg.+ Men dette er deres time, og mørket har makten.»+
54 Så arresterte de ham og førte ham bort,+ og de tok ham med seg inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.+
55 De tente et bål midt på gårdsplassen og slo seg ned der, og Peter satte seg sammen med dem.+
56 En tjenestejente fikk se ham i lyset fra ilden, og hun så nøye på ham og sa: «Denne mannen var også sammen med ham.»
57 Men han nektet og sa til henne: «Jeg kjenner ham ikke.»
58 Litt etter fikk en annen se ham og sa: «Du er også en av dem.» Men Peter svarte: «Nei, det er jeg ikke.»+
59 Etter en times tid var det en annen som sa bestemt: «Jeg er helt sikker på at denne mannen også var sammen med ham. Han er jo galileer.»
60 Men Peter sa: «Jeg skjønner ikke hva du snakker om.» Og i samme øyeblikk som han sa dette, gol en hane.
61 Da snudde Herren seg og så rett på Peter, og Peter husket det Herren hadde sagt til ham: «Før en hane galer i dag, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+
62 Og han gikk ut og gråt bittert.
63 De mennene som holdt vakt over Jesus, begynte nå å gjøre narr av ham+ og å slå ham.+
64 De dekket til ansiktet hans og spurte ham gang på gang: «Vis at du er en profet! Hvem var det som slo deg?»
65 Og de sa mange andre blasfemiske ting til ham.
66 Da det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen, både overprestene og de skriftlærde,+ og de førte ham inn i sanhedrịnsalen og sa:
67 «Hvis du er Kristus, så si det.»+ Men han svarte: «Selv om jeg sa det til dere, ville dere ikke tro det.
68 Og hvis jeg stilte dere spørsmål, ville dere ikke svare.
69 Men fra nå av skal Menneskesønnen+ sitte ved Guds mektige høyre hånd.»+
70 Da spurte alle: «Er du altså Guds Sønn?» Han svarte: «Dere sier selv at jeg er det.»
71 De sa: «Hva skal vi med flere vitneutsagn? Nå har vi jo hørt det fra ham selv.»+
