Lukas 4:1–44
4 Fylt med hellig ånd dro Jesus så bort fra Jordan. Ånden førte ham omkring i ødemarken+
2 i 40 dager, og der ble han fristet av Djevelen.+ Han spiste ikke noe i disse dagene, så da de var over, var han svært sulten.
3 Da sa Djevelen til ham: «Hvis du er en Guds sønn, så si til denne steinen at den skal bli til et brød.»
4 Men Jesus svarte ham: «Det står skrevet: ‘Mennesket skal ikke bare leve av brød.’»+
5 Så førte Djevelen ham opp på et fjell og viste ham alle jordens riker på et øyeblikk.+
6 Og Djevelen sa til ham: «Jeg vil gi deg myndigheten over alt dette og la deg få disse rikenes prakt, for denne myndigheten er blitt overgitt til meg,+ og jeg gir den til hvem jeg vil.
7 Derfor, hvis du tilber meg én gang, skal alt dette bli ditt.»
8 Jesus svarte: «Det står skrevet: ‘Det er Jehova* din Gud du skal tilbe, og det er bare ham du skal tjene.’»*+
9 Djevelen førte ham så inn i Jerusalem og stilte ham oppå tempelmuren* og sa til ham: «Hvis du er en Guds sønn, så kast deg ned herfra,+
10 for det står skrevet: ‘Han skal gi sine engler befaling om å beskytte deg’,
11 og: ‘De skal bære deg på hendene, så du ikke skal støte foten mot en stein.’»+
12 Jesus svarte: «Det er sagt: ‘Du skal ikke sette Jehova* din Gud på prøve.’»+
13 Da Djevelen var ferdig med å friste Jesus, forlot han ham og ventet på et annet passende tidspunkt.+
14 Jesus vendte nå tilbake til Galilẹa,+ fylt med åndens kraft. Og det ble sagt mye godt om ham i hele området der omkring.
15 Han begynte også å undervise i synagogene deres, og alle viste ham ære.
16 Så kom han til Nạsaret,+ der han hadde vokst opp, og på sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide.+ Da han reiste seg for å lese,
17 fikk han profeten Jesajas bokrull. Han åpnet bokrullen og fant det stedet der det sto skrevet:
18 «Jehovas* ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg for å forkynne at fangene skal få frihet, og at de blinde skal få synet igjen, for å befri de undertrykte+
19 og for å forkynne om en tid* da man kan bli godkjent av Jehova.»*+
20 Så rullet han bokrullen sammen, ga den tilbake til tjeneren og satte seg. Og alle i synagogen hadde blikket spent rettet mot ham.
21 Han begynte da med å si: «I dag er det skriftstedet som dere nettopp hørte, oppfylt.»+
22 Alle begynte å snakke rosende om ham og å undre seg over den tiltalende måten han uttrykte seg på,+ og de sa: «Er ikke dette en sønn av Josef?»+
23 Da sa han til dem: «Dere vil sikkert sitere dette ordtaket: ‘Lege, leg deg selv’, og si: ‘Vi har hørt om det du har gjort i Kapẹrnaum.+ Gjør det samme her på hjemstedet ditt.’»
24 Så sa han: «Jeg sier dere i sannhet:* Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted.+
25 Tro meg, det var mange enker i Israel på Elịas tid, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og hele landet ble rammet av stor matmangel.+
26 Likevel ble ikke Elịa sendt til noen av disse kvinnene, men bare til en enke i Sạrefat i Sidons land.+
27 Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elịsjas tid, men ingen av dem ble helbredet,* bare syreren Naạman.»+
28 Alle i synagogen ble rasende da de hørte dette.+
29 De reiste seg og jaget ham ut av byen og førte ham til kanten av det fjellet som byen deres var bygd på, for å kaste ham utfor.
30 Men han gikk rett gjennom flokken og dro videre.+
31 Så kom han ned til Kapẹrnaum, en by i Galilẹa. Han underviste dem på sabbaten,+
32 og de var svært forundret over den måten han underviste på,+ for han talte med myndighet.
33 I synagogen var det en mann som var besatt av en demon, en uren ånd, og han ropte høyt:+
34 «Å! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nạsaret?+ Er du kommet for å tilintetgjøre oss? Jeg vet godt hvem du er: Guds Hellige.»+
35 Men Jesus sa strengt til den: «Ti stille og far ut av ham!» Demonen kastet mannen over ende midt iblant dem, og så fór den ut av ham uten å skade ham.
36 Da ble alle forundret og sa til hverandre: «For en myndighet og makt han taler med! De urene åndene adlyder ham og farer ut!»
37 Og ryktet om ham spredte seg til hver avkrok i området omkring.
38 Etter at han hadde gått ut av synagogen, gikk han hjem til Simon. Simons svigermor lå syk med høy feber, og de ba ham om å hjelpe henne.+
39 Han bøyde seg over henne og ga feberen ordre om å forsvinne, og da gjorde den det. Straks sto hun opp og begynte å stelle i stand for dem.
40 Men da solen var i ferd med å gå ned, kom alle til ham med sine syke, som hadde forskjellige plager. Han helbredet dem ved å legge hendene på hver og en av dem.+
41 Demoner fór også ut av mange og ropte: «Du er Guds Sønn.»+ Men han snakket strengt til dem og tillot dem ikke å si noe,+ for de visste at han var Kristus.+
42 Tidlig neste morgen dro han til et øde sted.+ Men folkemengden begynte å lete etter ham, og da de kom dit han var, prøvde de å hindre ham i å gå fra dem.
43 Men han sa til dem: «Jeg må forkynne det gode budskap om Guds rike i de andre byene også, for det er dette jeg er utsendt for.»+
44 Deretter forkynte han i synagogene i Judẹa.
Fotnoter
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «utføre hellig tjeneste for».
^ El.: «templets murkrans».
^ Se Tillegg A5.
^ Se Tillegg A5.
^ Bokst.: «et år».
^ Se Tillegg A5.
^ Se Ordforklaringer: «Amen».
^ Bokst.: «renset».
