Lukas 5:1–39
5 En gang da han sto ved Gennẹsaret-sjøen,*+ presset folkemengden seg inn på ham for å lytte til Guds ord.
2 Da så han to båter som lå ved stranden, men fiskerne var gått ut av dem og holdt på med å skylle garnene sine.+
3 Han gikk om bord i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og begynte å undervise folkemengden fra båten.
4 Da han var ferdig, sa han til Simon: «Legg ut på dypet, og kast ut garnene deres.»
5 Simon svarte: «Lærer, vi har slitt hele natten uten å få noe,+ men fordi du sier det, vil jeg kaste ut garnene.»
6 Da de gjorde det, fikk de så mye fisk at garnene deres begynte å revne.+
7 De ga da tegn til medarbeiderne* sine i den andre båten om at de skulle komme og hjelpe dem. Så fylte de begge båtene, slik at de holdt på å synke.
8 Da Simon Peter så det, falt han på kne foran Jesus og sa: «Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.»
9 For både han og de som var med ham, var helt overveldet på grunn av all fisken de hadde fått.
10 Det samme gjaldt Jakob og Johannes, Sebedẹus-sønnene,+ som var forretningspartnere med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Ikke vær redd. Fra nå av skal du fange mennesker.»*+
11 Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.+
12 En annen gang var Jesus i en av byene, og der var det en mann som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt ham: «Herre, hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.»*+
13 Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Det vil jeg! Bli ren.»* Straks forsvant spedalskheten fra ham.+
14 Så ga han mannen beskjed om å ikke fortelle det til noen og la til: «Men gå og vis deg for presten, og bær fram et renselsesoffer, slik som Moseloven gir påbud om.+ Det skal være et bevis for dem.»*+
15 Ryktet om ham spredte seg likevel mer og mer, og store folkemengder strømmet til for å høre og for å bli helbredet for sykdommene sine.+
16 Men han gikk ofte til øde steder for å be.
17 En dag mens han underviste, satt det noen fariseere og lovlærere der. De var kommet fra alle landsbyene i Galilẹa og Judẹa og fra Jerusalem. Og Jehovas* kraft var med ham så han kunne helbrede.+
18 Da kom noen menn bærende med en lam mann på en båre, og de prøvde å komme inn med ham så de kunne legge ham foran Jesus.+
19 Men på grunn av folkemengden fant de ikke noen måte å få ham inn på. De gikk da opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren rett foran Jesus.
20 Da han så deres tro, sa han: «Min venn, dine synder er tilgitt.»+
21 De skriftlærde og fariseerne begynte da å si til hverandre: «Hvem er denne mannen som snakker så blasfemisk? Er det ikke bare Gud som kan tilgi synder?»+
22 Men Jesus var klar over hva de tenkte, og sa til dem: «Hvilke tanker er det dere har i hjertet?
23 Hva er lettest å si: ‘Dine synder er tilgitt’, eller: ‘Reis deg og gå’?
24 Men for at dere skal forstå at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder ...» Så sa han til den lamme: «Jeg sier deg: Reis deg, ta båren din og gå hjem.»+
25 Straks reiste han seg for øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han æret Gud.
26 Da ble alle svært forundret og begynte å ære Gud. De ble fylt av ærefrykt og sa: «I dag har vi sett noe helt utrolig!»
27 Etter dette gikk Jesus ut, og på skattekontoret fikk han se en skatteoppkrever som het Levi. Jesus sa til ham: «Følg meg.»*+
28 Og Levi reiste seg, forlot alt og begynte å følge ham.
29 Så holdt Levi et stort selskap for ham hjemme hos seg, og mange skatteoppkrevere og andre spiste* sammen med dem.+
30 Da begynte fariseerne og de skriftlærde blant dem å kritisere disiplene hans, og de sa: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med skatteoppkrevere og syndere?»+
31 Jesus svarte dem: «De som er friske, trenger ikke lege, men det gjør de syke.+
32 Jeg er ikke kommet for å innby rettferdige, men for å oppfordre syndere til å angre.»+
33 De sa til ham: «Johannes’ disipler faster ofte og ber inderlige bønner, og det samme gjør fariseernes disipler, men dine spiser og drikker.»+
34 Jesus svarte: «Dere kan vel ikke mene at brudgommens venner skal faste mens brudgommen er hos dem?
35 Men det skal komme en tid da brudgommen+ skal bli tatt fra dem. Når den tiden kommer, skal de faste.»+
36 Han brukte også en illustrasjon: «Ingen skjærer en lapp av et nytt klesplagg og syr den på et gammelt. Hvis noen gjør det, rives den nye lappen løs, og dessuten passer ikke lappen fra det nye klesplagget til det gamle.+
37 Og ingen fyller ny vin i gamle vinsekker. Hvis noen gjør det, vil den nye vinen sprenge vinsekkene og renne ut, og vinsekkene blir ødelagt.
38 Nei, ny vin må fylles i nye vinsekker.
39 Ingen som har drukket gammel vin, vil ha ny, for han sier: ‘Den gamle er god.’»
