Lukas 8:1–56
-
Kvinner som hjalp Jesus (1–3)
-
Illustrasjonen om såmannen (4–8)
-
Hvorfor Jesus brukte illustrasjoner (9, 10)
-
Illustrasjonen om såmannen forklart (11–15)
-
En lampe skal ikke skjules (16–18)
-
Jesu mor og brødre (19–21)
-
Jesus stiller en storm (22–25)
-
Jesus sender demoner inn i griser (26–39)
-
Jairus’ datter; en kvinne rører ved Jesu kappe (40–56)
8 Kort tid etter reiste han fra by til by og fra landsby til landsby, og han forkynte og kunngjorde det gode budskap om Guds rike.+ De tolv var med ham,
2 og dessuten noen kvinner som han hadde drevet ut onde ånder av og helbredet for sykdommer. Det var Maria som ble kalt Magdalẹna, som var blitt befridd for sju demoner,
3 Johạnna,+ som var gift med Herodes’ forvalter Kusa, og også Susạnna og mange andre kvinner. Disse kvinnene hjalp dem ved å bruke det de eide.+
4 Folk strømmet nå til ham fra byene omkring. Da det hadde samlet seg en stor folkemengde, fortalte han dem en illustrasjon:+
5 «En såmann gikk ut for å så korn. Mens han sådde, falt noen såkorn langs veien og ble tråkket på, og himmelens fugler spiste dem opp.+
6 Noen falt på fjellgrunn, og etter at de hadde spirt fram, visnet de fordi de manglet fuktighet.+
7 Noen falt blant tornete planter, og de tornete plantene som vokste opp sammen med dem, kvalte dem.+
8 Men noen falt i god jord, og etter at de hadde spirt fram, bar de frukt – 100 ganger mer enn det som var sådd.»+ Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «La den som har ører å høre med, høre.»+
9 Men disiplene hans spurte ham om hva denne illustrasjonen betydde.+
10 Han sa: «Dere har fått det privilegiet å forstå de hellige hemmelighetene som gjelder Guds rike. Men til de andre taler jeg ved hjelp av illustrasjoner,+ slik at de ser uten at de virkelig ser, og hører uten at de får tak i meningen.+
11 Nå skal dere få vite hva illustrasjonen betyr: Såkornet er Guds ord.+
12 Det som falt langs veien, er de som hører ordet, men så kommer Djevelen og tar det bort fra hjertet deres for at de ikke skal tro og bli frelst.+
13 Det som falt på fjellgrunn, er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men som ikke har noen rot. De tror bare en tid, men når de møter prøvelser, faller de fra.+
14 Og det som falt blant de tornete plantene, er de som hører ordet, men som blir revet med av livets bekymringer, rikdom+ og nytelser+ og blir fullstendig kvalt så de aldri bærer moden frukt.+
15 Men det som falt i god jord, er de som har et oppriktig og godt hjerte,+ og som hører ordet, holder fast ved det og bærer frukt med utholdenhet.+
16 Ingen som har tent en oljelampe, setter den under en krukke eller en seng. Nei, man setter den på en lampestake, så de som kommer inn, kan se lyset.+
17 For alt som er gjemt, skal komme for dagen, og alt som er godt skjult, skal bli kjent og komme fram i lyset.+
18 Pass derfor på å høre godt etter, for den som har, skal få mer,+ men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han tror han har.»+
19 Nå kom moren og brødrene hans+ dit han var, men fordi det var så mange mennesker der, klarte de ikke å komme fram til ham.+
20 Da sa noen til ham: «Moren din og brødrene dine står utenfor og vil gjerne treffe deg.»
21 Han svarte: «Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og følger det.»+
22 En dag gikk han og disiplene om bord i en båt, og han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Så la de ut fra land.+
23 Mens de seilte, sovnet han. Nå kom det en voldsom storm, og båten begynte å bli fylt med vann, og de var i stor fare.+
24 Da gikk de og vekket ham og sa: «Lærer, Lærer, vi holder på å dø!» Han reiste seg og snakket strengt til vinden og de voldsomme bølgene. Da la stormen seg, og det ble helt stille.+
25 Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og var svært forundret og sa til hverandre: «Hvem er egentlig dette? Han gir jo til og med ordre til vinden og vannet, og de adlyder ham!»+
26 Så kom de til gerasẹnernes område,+ som ligger rett overfor Galilẹa.
27 Da Jesus gikk i land, kom en demonbesatt mann fra byen imot ham. Mannen hadde gått uten klær i lang tid, og han bodde ikke i et hus, men blant gravene.*+
28 Da han fikk se Jesus, skrek han høyt, kastet seg ned for ham og ropte: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Ikke pin meg!»+
29 (For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde tatt makten over ham mange ganger,*+ og han var ofte blitt bundet med lenker og fotjern og holdt under bevoktning. Men han sprengte lenkene, og demonen drev ham ut til øde steder.)
30 Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Legion»,* for det var mange demoner som hadde gått inn i ham.
31 Og de bønnfalt ham gang på gang om at han ikke måtte sende dem* ned i avgrunnen.+
32 Det gikk en stor flokk med griser+ og beitet der på fjellet. Demonene bønnfalt ham om å la dem gå inn i grisene, og han ga dem lov.+
33 Da fór de ut av mannen og gikk inn i grisene, og flokken styrtet utfor stupet og ned i sjøen og druknet.
34 Men da gjeterne så hva som hadde skjedd, flyktet de og fortalte det i byen og på landsbygda.
35 Da dro folk ut for å se hva som hadde skjedd. De kom til Jesus og så at mannen som hadde vært demonbesatt, satt påkledd og helt normal ved føttene til Jesus. Da ble de redde.
36 De som hadde sett det som skjedde, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt frisk.
37 Mange fra gerasẹnernes område ba nå Jesus om å dra bort fra dem, for de var grepet av stor redsel. Da gikk han om bord i båten for å dra derfra.
38 Men mannen som demonene hadde fart ut av, ba gang på gang om å få fortsette å være med ham, men han sendte mannen bort og sa:+
39 «Gå hjem, og fortsett å fortelle om det Gud har gjort for deg.» Han gikk da bort og forkynte i hele byen om det Jesus hadde gjort for ham.
40 Da Jesus kom tilbake, tok folkemengden vennlig imot ham, for alle ventet på ham.+
41 Det kom nå en mann som het Jairus, og som var forstander for synagogen. Han kastet seg ned for Jesus og bønnfalt ham om å bli med hjem til ham,+
42 for hans eneste* datter, som var omkring tolv år, lå for døden.
Mens Jesus gikk av sted, presset folkemengden seg inn på ham.
43 Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger+ i tolv år, og det var ingen som hadde klart å gjøre henne frisk.+
44 Hun nærmet seg bakfra og rørte ved frynsekanten på kappen hans,+ og straks stanset blødningen.
45 Da sa Jesus: «Hvem var det som rørte ved meg?» Alle nektet, og Peter sa: «Lærer, folkemengden presser og trenger seg inn på deg fra alle kanter.»+
46 Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg vet at det gikk kraft+ ut fra meg.»
47 Da kvinnen skjønte at det hun hadde gjort, var blitt oppdaget, kom hun skjelvende og kastet seg ned for ham. Og mens alle hørte på, fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun var blitt helbredet i samme øyeblikk.
48 Men han sa til henne: «Min datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred.»+
49 Mens han snakket, kom det en mann fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død. Ikke bry Læreren lenger.»+
50 Da Jesus hørte dette, sa han til ham: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.»+
51 Da han kom fram til huset, lot han ikke noen bli med inn, bortsett fra Peter, Johannes og Jakob og jentas far og mor.
52 Men alle gråt og slo seg selv av sorg over henne. Så sa han: «Ikke gråt,+ for hun er ikke død – hun sover.»+
53 Da begynte de å le hånlig av ham, for de visste at hun var død.
54 Men han tok henne i hånden og sa høyt og tydelig: «Stå opp, barnet mitt!»+
55 Da fikk hun livet+ tilbake,* og hun sto straks opp,+ og han ba dem om å gi henne noe å spise.
56 Foreldrene hennes var helt fra seg av glede, men han sa at de ikke skulle fortelle noen om det som hadde skjedd.+
