Markus 1:1–45
1 Her begynner det gode budskap om Jesus Kristus, Guds Sønn:
2 I profeten Jesajas bok står det skrevet: «(Jeg sender mitt sendebud foran deg,* han som skal bane vei for deg.)+
3 En stemme roper i ødemarken: ‘Rydd Jehovas* vei! Gjør hans veier jevne.’»*+
4 I tråd med dette var døperen Johannes i ødemarken og forkynte at folk skulle la seg døpe som symbol på at de hadde angret, så de kunne få tilgivelse for sine synder.+
5 Folk i hele Judẹa og alle innbyggerne i Jerusalem dro ut til ham, og de bekjente åpent sine synder og ble døpt* av ham i Jordan-elven.+
6 Johannes hadde klær av kamelhår og et lærbelte rundt livet,+ og han spiste gresshopper og vill honning.+
7 Og han forkynte: «Etter meg kommer en som er sterkere enn meg. Jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løsne remmen på sandalene hans.+
8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med hellig ånd.»+
9 På den tiden kom Jesus fra Nạsaret i Galilẹa og ble døpt i Jordan av Johannes.+
10 Med det samme han kom opp av vannet, så han at himmelen delte seg, og at ånden kom ned over ham som en due.+
11 Og det hørtes en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, som jeg elsker. Jeg har godkjent deg.»+
12 Straks drev ånden ham ut i ødemarken,
13 og han oppholdt seg der i 40 dager. Han ble fristet av Satan+ og var blant de ville dyrene, men englene støttet og hjalp ham.+
14 Etter at Johannes var blitt arrestert, dro Jesus til Galilẹa+ og forkynte Guds gode budskap.+
15 Han sa: «Tiden er inne, og Guds rike er kommet nær. Dere må angre+ og tro på det gode budskap.»
16 Mens han gikk langs Galilẹa-sjøen, så han Simon og broren hans, Andreas.+ De holdt på med å kaste garn i sjøen,+ for de var fiskere.+
17 Jesus sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.»+
18 Straks forlot de garnene og fulgte ham.+
19 Da han kom litt lenger bort, så han Jakob, sønn av Sebedẹus, og hans bror Johannes. De satt i båten og reparerte garnene sine.+
20 Da ropte han på dem, og de lot faren, Sebedẹus, bli igjen i båten sammen med leiearbeiderne og fulgte ham.
21 Og de gikk inn i Kapẹrnaum.
Så snart sabbaten begynte, gikk han inn i synagogen og underviste.+
22 Og folk var svært forundret over den måten han underviste på, for han underviste dem med myndighet, og ikke som de skriftlærde.+
23 Akkurat da var det en mann i synagogen som var besatt av en uren ånd, og han ropte:
24 «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nạsaret?+ Er du kommet for å tilintetgjøre oss? Jeg vet godt hvem du er: Guds Hellige!»+
25 Men Jesus sa strengt til ånden: «Ti stille og far ut av ham!»
26 Den urene ånden ga mannen krampetrekninger og skrek av full hals, og så fór den ut av ham.
27 Alle ble så forbløffet at de begynte å diskutere og sa: «Hva er dette? En ny lære! Med myndighet gir han til og med ordre til de urene åndene, og de adlyder ham.»
28 Og ryktet om ham spredte seg raskt overalt i hele Galilẹa.
29 De gikk så ut av synagogen og dro hjem til Simon og Andreas sammen med Jakob og Johannes.+
30 Simons svigermor+ lå til sengs og hadde feber, og de fortalte det med en gang til Jesus.
31 Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forsvant feberen, og hun begynte å stelle i stand for dem.
32 Etter at det var blitt kveld og solen hadde gått ned, kom folk til ham med alle som var syke og demonbesatte.+
33 Hele byen var samlet utenfor døren.
34 Han helbredet mange som hadde forskjellige sykdommer,+ og drev ut mange demoner. Men han ville ikke la demonene si noe, for de visste at han var Kristus.*
35 Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro til et øde sted, og der begynte han å be.+
36 Men Simon og de andre skyndte seg etter ham,
37 og da de fant ham, sa de: «Alle leter etter deg.»
38 Men han sa til dem: «La oss dra videre, til småbyene i nærheten, så jeg kan forkynne der også, for det er derfor jeg er kommet.»+
39 Så dro han rundt i hele Galilẹa og forkynte i synagogene og drev ut demoner.+
40 En som var spedalsk, kom til ham og falt på kne og bønnfalt ham: «Hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.»*+
41 Jesus syntes inderlig synd på ham, og han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Det vil jeg! Bli ren.»*+
42 I samme øyeblikk forsvant spedalskheten fra ham, og han ble ren.*
43 Jesus sendte ham straks bort og ga ham streng beskjed:
44 «Pass på at du ikke forteller dette til noen, men gå og vis deg for presten og bær fram det renselsesofferet som Moseloven gir påbud om.+ Det skal være et bevis for dem.»*+
45 Mannen gikk likevel av sted og fortalte om det overalt, så det ble kjent vidt og bredt. Jesus kunne derfor ikke lenger gå åpenlyst inn i en by, men holdt seg på øde steder. Og folk kom til ham fra alle kanter.+
