Markus 10:1–52
10 Så dro han derfra og kom til grensetraktene mot Judẹa på den andre siden av Jordan. Igjen samlet det seg mye folk rundt ham, og han begynte å undervise dem, slik han pleide.+
2 Det kom også noen fariseere til ham. De ville sette ham på prøve og spurte om en mann har lov til å skille seg fra sin kone.+
3 Han svarte dem: «Hva har Moses påbudt dere?»
4 De sa: «Moses har tillatt at man kan skrive en skilsmisseattest og skille seg fra henne.»+
5 Men Jesus sa til dem: «Fordi dere har så harde hjerter,+ har han gitt dere dette budet.+
6 Men fra begynnelsen av ‘skapte Han dem som mann og kvinne.+
7 Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor,+
8 og de to skal være ett’.*+ Altså er de ikke lenger to, men ett.
9 Og det som Gud har forent,* skal ikke noe menneske skille.»+
10 Da de hadde kommet tilbake til huset, spurte disiplene ham om dette.
11 Han sa til dem: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår utroskap*+ mot henne,
12 og hvis en kvinne skiller seg fra sin mann og så gifter seg med en annen, begår hun utroskap.»*+
13 Folk begynte å komme til ham med små barn for at han skulle røre ved dem, men disiplene snakket strengt til dem.+
14 Da Jesus så dette, ble han opprørt og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og prøv ikke å hindre dem, for Guds rike tilhører slike som dem.+
15 Jeg sier dere i sannhet: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.»+
16 Han tok barna i armene sine, la hendene på dem og velsignet dem.+
17 Da han var på vei videre, kom en mann løpende og falt på kne for ham og spurte: «Gode Lærer, hva må jeg gjøre for å få* evig liv?»+
18 Jesus svarte: «Hvorfor kaller du meg god? Det er bare én som er god – det er Gud.+
19 Du kjenner budene: ‘Du skal ikke myrde,+ du skal ikke være utro mot ektefellen din,*+ du skal ikke stjele,+ du skal ikke vitne falskt,+ du skal ikke svindle noen,+ du skal ære din far og din mor.’»+
20 Mannen sa til ham: «Lærer, alle disse har jeg holdt helt siden jeg var ung.»
21 Jesus så på ham og ble glad i ham og sa: «Det er én ting til du må gjøre: Gå og selg det du eier, og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.»+
22 Men da han hørte dette svaret, ble han lei seg og gikk ulykkelig bort, for han eide mye.+
23 Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: «Det vil virkelig være vanskelig for dem som har penger, å komme inn i Guds rike!»+
24 Da han sa dette, ble disiplene overrasket. Derfor sa Jesus: «Mine barn, det er virkelig vanskelig å komme inn i Guds rike.
25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»+
26 De ble enda mer forundret og spurte ham:* «Hvem kan da bli frelst?»+
27 Jesus så rett på dem og svarte: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud, for alt er mulig for Gud.»+
28 Peter sa til ham: «Vi har forlatt alt og fulgt deg.»+
29 Jesus sa: «Jeg sier dere i sannhet: Alle som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkre for min skyld og for det gode budskaps skyld,+
30 skal få 100 ganger mer nå i denne tiden – hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkre, sammen med forfølgelser+ – og i den kommende verdensordningen* evig liv.
31 Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»+
32 De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. Disiplene var forundret, men de som fulgte etter dem, begynte å bli redde. Enda en gang tok han de tolv til side og fortalte dem om det som skulle skje med ham:+
33 «Vi drar nå opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til mennesker fra nasjonene.
34 Disse kommer til å gjøre narr av ham, spytte på ham, piske ham og drepe ham, men tre dager senere skal han bli oppreist.»+
35 Jakob og Johannes, sønnene til Sebedẹus,+ kom til ham og sa: «Lærer, det er noe vi vil be deg om å gjøre for oss.»+
36 Han spurte dem: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?»
37 De svarte: «La oss få sitte ved siden av deg når du får din herlighet, én på din høyre side og én på din venstre.»+
38 Men Jesus sa til dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret som jeg drikker, eller bli døpt med den dåpen som jeg døpes med?»+
39 De svarte: «Det kan vi.» Da sa Jesus til dem: «Det begeret jeg drikker, skal dere drikke, og den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt med.+
40 Men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke opp til meg å avgjøre. De plassene tilhører dem som de er bestemt for.»
41 Da de ti andre hørte om dette, ble de sinte på Jakob og Johannes.+
42 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som blir sett på som nasjonenes ledere, hersker over folk, og stormennene bruker makt over dem.+
43 Slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være de andres tjener,+
44 og den som vil være først blant dere, skal være alles slave.
45 For ikke engang Menneskesønnen er kommet for å bli tjent, men for å tjene+ og gi sitt liv som en løsepenge i bytte for mange.»+
46 Så kom de til Jeriko. Da Jesus og disiplene og en stor folkemengde var på vei ut av byen, satt Bartimẹus (sønn av Timẹus), en blind tigger, ved siden av veien.+
47 Han hørte at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi, og han begynte å rope: «Davids Sønn,+ Jesus, ha barmhjertighet med meg!»+
48 Da sa mange strengt til ham at han skulle tie stille, men han fortsatte bare å rope: «Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!»
49 Jesus stanset og sa: «Be ham komme hit.» De ropte på den blinde og sa til ham: «Vær ved godt mot! Reis deg, han ber deg komme.»
50 Han kastet av seg kappen sin, skyndte seg opp og kom bort til Jesus.
51 «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. Den blinde sa til ham: «Rabbụni,* la meg få synet tilbake.»
52 Da sa Jesus til ham: «Gå av sted. Din tro har gjort deg frisk.»+ Straks fikk han synet tilbake,+ og han begynte å følge ham på veien.
