Markus 15:1–47
15 Overprestene og de eldste og de skriftlærde, ja hele Sanhedrịnet, diskuterte saken straks det ble morgen. Så bandt de Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus.+
2 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?»+ Jesus svarte: «Du sier det selv.»+
3 Men overprestene kom med mange anklager mot ham.
4 Nå begynte Pilatus å spørre ham ut igjen: «Har du ikke noe svar å gi?+ Hør hvor mye de anklager deg for.»+
5 Men Jesus svarte ikke noe mer, og Pilatus ble forundret.+
6 På høytiden pleide han å løslate en fange, den som folket ba om.+
7 En mann som het Bạrabbas, satt på den tiden i fengsel sammen med noen opprørere som hadde begått mord under opprøret.
8 Folkemengden gikk nå til Pilatus og ba ham om å gjøre det han pleide å gjøre for dem.
9 Han svarte: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?»+
10 Han var nemlig klar over at overprestene hadde overgitt Jesus fordi de var misunnelige.+
11 Men overprestene hisset opp folkemengden for å få ham til å løslate Bạrabbas i stedet.+
12 Da sa Pilatus til dem: «Hva skal jeg så gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?»+
13 Igjen ropte de: «Pælfest ham!»*+
14 Men Pilatus sa videre: «Hvorfor det? Hva galt har han gjort?» Men de ropte bare enda høyere: «Pælfest ham!»+
15 Pilatus ønsket å gjøre folkemengden til lags og løslot Bạrabbas. Så befalte han at Jesus skulle piskes+ og føres bort for å bli pælfestet.+
16 Soldatene førte ham nå inn på gårdsplassen som hørte til stattholderens bolig, og de kalte sammen hele troppeavdelingen.+
17 De tok på ham en purpurfarget* kappe og flettet en krone av tornekvister og satte den på hodet hans.
18 Så begynte de å rope til ham: «Vær hilset, du jødenes konge!»+
19 De slo ham også i hodet med en stav* og spyttet på ham, og de falt på kne og bøyde seg for ham.
20 Til slutt, etter denne ydmykende behandlingen, tok de av ham purpurkappen og kledde på ham hans egne klær. Så førte de ham bort for å pælfeste ham.+
21 Og de tvang en mann som gikk forbi, til å gjøre tjeneste og fikk ham til å bære torturpælen.* Det var Simon fra Kyrẹne, far til Aleksander og Rufus. Han var på vei inn fra landsbygda.+
22 Så førte de Jesus til det stedet som kalles Gọlgata – det betyr «hodeskallestedet».+
23 Her prøvde de å gi ham vin blandet med myrra,*+ men han ville ikke ta imot den.
24 De pælfestet ham og fordelte klærne hans ved å kaste lodd om hvem som skulle få hva.+
25 Det var den tredje timen* da de pælfestet ham.
26 Og innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge.»+
27 De pælfestet også to ransmenn sammen med ham, én til høyre for ham og én til venstre.+
28 *——
29 De som gikk forbi, ristet på hodet og sa hånlig:+ «Ha! Du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager,+
30 frels deg selv og kom ned fra torturpælen.»*
31 Overprestene og de skriftlærde gjorde også narr av ham på samme måte. De sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse!+
32 La nå Kristus, Israels konge, komme ned fra torturpælen.* Hvis vi får se det, da skal vi tro.»+ Også de som hang på pæler ved siden av ham, hånte ham.+
33 Fra den sjette timen* ble hele landet dekket av et mørke, som varte til den niende timen.*+
34 Og ved den niende timen ropte Jesus høyt: «Elị, Elị, lamạ sabaktạni?», som betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»+
35 Da noen av dem som sto i nærheten, hørte dette, sa de: «Hør! Han roper på Elịa.»
36 Da var det en mann som løp og dyppet en svamp i sur vin. Han satte den på en stav,* holdt den opp så Jesus kunne drikke,+ og sa: «Vent! La oss se om Elịa kommer for å ta ham ned.»
37 Men Jesus ropte høyt, og så døde* han.+
38 Og forhenget i templet+ revnet i to, fra øverst til nederst.+
39 Da den offiseren som sto foran ham, så hva som skjedde da han døde,* sa han: «Denne mannen var virkelig Guds Sønn.»+
40 Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalẹna og den Maria som var mor til Jakob den lille og til Joses, og dessuten Salọme.+
41 Disse hadde fulgt ham da han var i Galilẹa, og hjulpet ham med det han trengte.+ Det sto også mange andre kvinner der som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.
42 Det var allerede sent på ettermiddagen, og det var forberedelsesdagen, det vil si dagen før sabbaten.
43 Josef fra Arimatẹa, et respektert medlem av Rådet, som også ventet på Guds rike, tok derfor mot til seg og gikk inn til Pilatus og ba om å få Jesu kropp.+
44 Men Pilatus lurte på om det kunne stemme at Jesus allerede var død. Han kalte derfor til seg offiseren og spurte ham om dette var riktig.
45 Etter at han hadde fått det bekreftet av offiseren, lot han Josef få liket.
46 Josef kjøpte fint lin og tok ham ned, svøpte ham i det fine linet og la ham i en grav*+ som var hogd ut i en klippe. Så rullet han en stein foran inngangen til graven.+
47 Men Maria Magdalẹna og Maria, moren til Joses, fortsatte å se på det stedet der han var blitt lagt.+
Fotnoter
^ El.: «Henrett ham på en pæl!»
^ El.: «fiolett».
^ El.: «rørstav».
^ Se Ordforklaringer.
^ Myrra hadde en bedøvende virkning.
^ Dvs. ca. kl. 9.
^ Se Tillegg A3.
^ Se Ordforklaringer.
^ Se Ordforklaringer.
^ Dvs. ca. kl. 12.
^ Dvs. ca. kl. 15.
^ El.: «rørstav».
^ El.: «utåndet».
^ El.: «utåndet».
^ El.: «minnegrav».
