Markus 8:1–38

  • Jesus metter 4000 (1–9)

  • Ønske om å få se et tegn (10–13)

  • Fariseernes og Herodes’ surdeig (14–21)

  • Blind mann helbredet i Betsaida (22–26)

  • Peter sier at Jesus er Kristus (27–30)

  • Jesus forutsier sin død (31–33)

  • Krav til sanne disipler (34–38)

8  På den tiden samlet det seg igjen en stor folkemengde, og de hadde ikke noe å spise. Da kalte han disiplene til seg og sa til dem:  «Jeg synes inderlig synd på folkemengden,+ for de har allerede vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise.+  Hvis jeg sender dem sultne* hjem, vil de bli helt utmattet på veien, og noen av dem kommer langveisfra.»  Men disiplene svarte: «Hvordan kan noen få tak i nok brød her på dette øde stedet til å mette alle disse menneskene?»  Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Sju.»+  Han ga da folkemengden beskjed om å sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene og takket Gud. Han brøt dem i biter og begynte å gi dem til disiplene for at de skulle dele dem ut, og de delte dem ut til folkemengden.+  De hadde også noen få små fisker. Han ba en bønn* og sa at de skulle dele ut dem også.  Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet man opp de stykkene som var blitt til overs, og fylte sju store kurver.*+  Det var omkring 4000 menn der. Så sendte han dem bort. 10  Straks gikk han om bord i båten sammen med disiplene og dro til Dalmanụta-området.+ 11  Her kom fariseerne og begynte å diskutere med ham. For å sette ham på prøve krevde de at han skulle vise dem et tegn fra himmelen.+ 12  Da sukket han dypt inni seg* og sa: «Hvorfor ser denne generasjonen etter et tegn?+ Jeg sier dere i sannhet: Denne generasjonen skal ikke få noe tegn.»+ 13  Så forlot han dem, gikk om bord igjen og dro til den andre siden av sjøen. 14  Men disiplene glemte å ta med seg brød – de hadde bare ett brød med seg i båten.+ 15  Han kom nå med en direkte advarsel: «Hold øynene åpne, og pass dere for fariseernes surdeig og Herodes’ surdeig.»+ 16  Da begynte de å diskutere hvorfor de ikke hadde brød. 17  Han merket det og sa: «Hvorfor diskuterer dere det at dere ikke har brød? Skjønner dere ikke dette ennå? Er hjertet deres ennå ikke i stand til å forstå? 18  ‘Har dere øyne, men ser ikke, og har dere ører, men hører ikke?’ Husker dere ikke 19  hvor mange kurver dere fylte med brødstykker da jeg delte opp de fem brødene+ til de 5000 mennene?» De svarte: «Jo, tolv.»+ 20  «Og hvor mange store kurver* fylte dere med brødstykker da jeg delte opp de sju brødene til de 4000 mennene?» De svarte: «Sju.»+ 21  Da sa han til dem: «Forstår dere ennå ikke hva jeg mente?» 22  De la nå til ved Betsaida. Her kom folk til Jesus med en blind mann, og de bønnfalt ham om å røre ved mannen.+ 23  Da tok han den blinde mannen ved hånden og førte ham utenfor landsbyen. Han smurte spytt på øynene hans,+ la hendene på ham og spurte ham: «Ser du noe?» 24  Mannen så opp og sa: «Jeg ser mennesker, men de ser ut som trær som går omkring.» 25  Jesus la hendene på mannens øyne en gang til, og nå så mannen klart. Han hadde fått synet tilbake og kunne se alt tydelig. 26  Da sendte Jesus ham hjem og sa: «Ikke gå inn i landsbyen.» 27  Jesus og disiplene hans dro nå derfra til landsbyene ved Cæsarẹa Filịppi, og på veien spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?»+ 28  De svarte: «Døperen Johannes,+ men noen sier Elịa,+ og andre sier en av profetene.» 29  Så spurte han dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte: «Du er Kristus.»+ 30  Da ga han dem streng beskjed om at de ikke skulle fortelle noen hvem han var.+ 31  Og han begynte å forklare dem at Menneskesønnen måtte gjennomgå mange lidelser og bli forkastet av de eldste og overprestene* og de skriftlærde. Han forklarte også at han skulle bli drept,+ og at han tre dager senere skulle bli oppreist.+ 32  Ja, han sa dette rett ut. Men Peter tok ham til side og begynte å irettesette* ham.+ 33  Da snudde han seg, så på disiplene og irettesatte Peter. Han sa: «Gå bak meg, Satan! For du tenker ikke Guds tanker, men menneskers.»+ 34  Så kalte han til seg folkemengden og disiplene og sa til dem: «Hvis noen vil følge etter meg, må han si nei til seg selv og ta opp sin torturpæl* og fortsette å følge meg.+ 35  For den som vil redde sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld og for det gode budskaps skyld, skal redde det.+ 36  Hvilken nytte vil et menneske ha av å vinne hele verden hvis han mister sitt liv?+ 37  Hva kan vel et menneske gi i bytte for sitt liv?+ 38  For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro* og syndige generasjonen, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over+ når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige englene.»+

Fotnoter

El.: «fastende».
Bokst.: «velsignet disse».
El.: «sju proviantkurver».
Bokst.: «i sin ånd».
El.: «hvor mange proviantkurver».
El.: «refse».
Dvs. utro mot Gud.