Matteus 18:1–35

  • Den som er størst i Riket (1–6)

  • Snublesteiner (7–11)

  • Illustrasjonen om sauen som gikk seg vill (12–14)

  • Hvordan vinne en bror (15–20)

  • Slaven som ikke ville ettergi gjeld (21–35)

18  Nettopp da kom disiplene bort til Jesus og sa: «Hvem er egentlig størst i himmelens rike?»+  Han kalte da et lite barn til seg, stilte det midt iblant dem  og sa: «Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere ikke forandrer dere* og blir som små barn,+ skal dere slett ikke komme inn i himmelens rike.+  Den som ydmyker seg og blir som dette lille barnet, er altså den største i himmelens rike.+  Og den som tar imot et lite barn som dette for min skyld,* tar også imot meg.  Men den som får en av disse små som tror på meg, til å snuble, for ham ville det være bedre å få en stor kvernstein* hengt rundt halsen og bli senket i havets dyp.+  Ve verden fordi den legger ut snublesteiner! Det er jo ikke til å unngå at det vil komme snublesteiner, men ve det menneske som får andre til å snuble!  Hvis da din hånd eller din fot får deg til å snuble, så hogg den av og kast den fra deg.+ Det er bedre for deg å gå alvorlig skadet eller halt inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild.+  Og hvis ditt øye får deg til å snuble, så riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha to øyne og bli kastet i det brennende Gehẹnna.*+ 10  Pass på at dere ikke ser ned på en av disse små. Vær klar over at deres engler i himmelen alltid ser min himmelske Fars ansikt.*+ 11  *—— 12  Hva mener dere? Hvis en mann har 100 sauer og én av dem går seg vill,+ lar han ikke da de 99 andre være igjen i fjellet og begynner å lete etter den som har gått seg vill?+ 13  Og hvis han finner den, gleder han seg faktisk mer over den enn over de 99 andre, som ikke har gått seg vill. 14  På lignende måte ønsker ikke min* Far i himmelen at én av disse små skal miste livet.+ 15  Hvis din bror synder mot deg, så gå og snakk med ham på tomannshånd om det gale han har gjort.*+ Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.+ 16  Men hvis han ikke hører, ta da med deg én eller to til, slik at man kan få klarhet i saken etter to eller tre vitners utsagn.*+ 17  Hvis han ikke hører på dem, så si det til menigheten. Hvis han ikke engang hører på menigheten, skal han være for deg som et menneske fra nasjonene+ og som en skatteoppkrever.+ 18  Jeg sier dere i sannhet: Det dere binder på jorden, vil allerede være bundet i himmelen, og det dere løser på jorden, vil allerede være løst i himmelen. 19  Jeg sier dere også: Hvis to av dere her på jorden blir enige om å be om noe viktig, skal de få det av min Far i himmelen.+ 20  For når to eller tre er samlet i mitt navn,+ da er jeg midt iblant dem.» 21  Da kom Peter og sa til ham: «Herre, hvor mange ganger skal jeg tilgi min bror hvis han synder mot meg? Så mange som 7 ganger?» 22  Jesus svarte: «Jeg sier deg: ikke 7 ganger, men 77 ganger.+ 23  Derfor kan himmelens rike sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med slavene sine. 24  Da han begynte med oppgjøret, ble det ført inn en mann som skyldte ham 10 000 talenter.* 25  Men fordi han ikke kunne betale gjelden, ga hans herre ordre om at han, hans kone, barna hans og alt han eide, skulle selges så gjelden kunne betales.+ 26  Da falt slaven på kne og bøyde seg for ham i dyp respekt og sa: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale tilbake alt sammen.’ 27  Slavens herre syntes da inderlig synd på ham og lot ham gå og etterga ham gjelden.+ 28  Men denne slaven gikk ut og fant en av de andre slavene, en som skyldte ham 100 denạrer.* Han grep fatt i ham og tok kvelertak på ham og sa: ‘Betal tilbake det du skylder.’ 29  Da kastet den andre seg ned og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ 30  Men han ville ikke. Tvert imot, han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel. Der skulle han være til han kunne betale tilbake det han skyldte. 31  Da de andre slavene så det som skjedde, ble de opprørt, og de gikk og fortalte sin herre alt sammen. 32  Herren tilkalte da slaven og sa: ‘Du onde slave, jeg etterga deg hele gjelden din da du bønnfalt meg. 33  Burde ikke du også ha vært barmhjertig mot medslaven din, slik som jeg var barmhjertig mot deg?’+ 34  Hans herre ble sint og overga ham til fangevokterne, og han måtte være i fengsel helt til han hadde betalt tilbake alt han skyldte. 35  Min himmelske Far vil behandle dere på samme måte+ hvis ikke hver enkelt av dere tilgir sin bror av hjertet.»+

Fotnoter

El.: «vender om».
El.: «i mitt navn».
El.: «en kvernstein som blir dreid av et esel».
El.: «alltid har adgang til min himmelske Far».
El. muligens: «deres».
El.: «og irettesett ham mens du er alene med ham».
Bokst.: «munn».
10 000 sølvtalenter tilsvarte 60 000 000 denarer. Se Tillegg B14.