Matteus 9:1–38
9 Så gikk han om bord i båten, dro over til den andre siden og gikk inn i sin egen by.+
2 Der kom de til ham med en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær ved godt mot, mitt barn! Dine synder er tilgitt.»+
3 Noen av de skriftlærde sa da til seg selv: «Denne mannen snakker blasfemisk.»
4 Jesus visste hva de tenkte, og sa: «Hvorfor har dere onde tanker i hjertet?+
5 Hva er lettest å si: ‘Dine synder er tilgitt’, eller: ‘Reis deg og gå’?+
6 Men for at dere skal forstå at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder ...» Så sa han til den lamme: «Reis deg, ta båren din og gå hjem.»+
7 Og mannen reiste seg og gikk hjem.
8 Da folkemengden så dette, ble de grepet av frykt, og de æret Gud, som hadde gitt mennesker slik myndighet.
9 Jesus gikk videre derfra og fikk se en mann som satt på skattekontoret. Han het Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg.»* Da reiste han seg og fulgte ham.+
10 Senere, mens Jesus spiste* hjemme hos Matteus, kom mange skatteoppkrevere og syndere og begynte å spise* sammen med ham og disiplene hans.+
11 Da fariseerne så det, sa de til disiplene: «Hvorfor spiser læreren deres sammen med skatteoppkrevere og syndere?»+
12 Han hørte det og sa: «De som er friske, trenger ikke lege, men det gjør de syke.+
13 Gå derfor og finn ut hva dette betyr: ‘Jeg vil ha barmhjertighet og ikke slaktoffer.’+ For jeg er ikke kommet for å innby rettferdige, men syndere.»
14 Da kom Johannes’ disipler til ham og spurte: «Både vi og fariseerne pleier å faste. Hvorfor faster ikke dine disipler?»+
15 Jesus svarte: «Brudgommens venner har vel ingen grunn til å sørge så lenge brudgommen+ er hos dem? Men det skal komme en tid da brudgommen skal bli tatt fra dem,+ og da skal de faste.
16 Ingen bruker et nytt tøystykke for å lappe et gammelt klesplagg. Et slikt tøystykke vil jo krympe, og riften vil bli verre.+
17 Man fyller heller ikke ny vin i gamle vinsekker. Hvis noen gjør det, revner vinsekkene. Vinen renner ut, og vinsekkene blir ødelagt. Man fyller i stedet ny vin i nye vinsekker, slik at begge deler blir bevart.»
18 Mens han sa dette, kom en synagogeforstander fram til ham. Mannen bøyde seg for ham i dyp respekt og sa: «Nå er datteren min sikkert død, men kom og legg hånden din på henne, så blir hun levende igjen.»+
19 Da reiste Jesus seg, og både han og disiplene hans ble med mannen.
20 En kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år,+ nærmet seg nå bakfra og rørte ved frynsekanten på kappen hans,+
21 for hun sa stadig til seg selv: «Hvis jeg bare rører ved kappen hans, blir jeg frisk.»
22 Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Ikke vær redd, min datter! Din tro har gjort deg frisk.»+ Og fra da av var kvinnen frisk.+
23 Da Jesus kom inn i huset til synagogeforstanderen og fikk se fløytespillerne og den støyende folkemengden,+
24 sa han: «Gå ut herfra, for den lille jenta er ikke død – hun sover.»+ Da begynte de å le hånlig av ham.
25 Så snart folkemengden var blitt sendt ut, gikk han inn og tok hånden hennes,+ og hun reiste seg opp.+
26 Ryktet om dette spredte seg naturligvis i hele området.
27 Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde menn+ etter ham, og de ropte: «Ha barmhjertighet med oss, Davids Sønn!»
28 Etter at Jesus hadde gått inn i et hus, kom de blinde til ham, og han spurte dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?»+ De svarte ham: «Ja, Herre.»
29 Da rørte han ved øynene deres+ og sa: «Det skal skje i samsvar med deres tro.»
30 Da ble øynene deres åpnet. Og Jesus ga dem streng beskjed: «Pass på at ingen får vite det.»+
31 Men de gikk ut og fortalte om ham i hele området.
32 Da de var i ferd med å gå, kom noen til ham med en stum mann som var besatt av en demon.+
33 Etter at demonen var blitt drevet ut, begynte den stumme å snakke.+ Folkemengden ble forbløffet og sa: «Aldri har noe slikt vært sett i Israel.»+
34 Men fariseerne sa: «Det er ved demonenes hersker han driver demonene ut.»+
35 Jesus la nå ut på en rundreise til alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte det gode budskap om Riket og helbredet alle slags sykdommer og plager.+
36 Da han så alle menneskene, syntes han inderlig synd på dem,+ for de var mishandlet og hjelpeløse* som sauer uten en gjeter.+
37 Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få.+
38 Be derfor høstens Herre om å sende ut arbeidere for å høste inn det som er hans.»+
