Nehemja 13:1–31
13 På den dagen ble det lest fra Moseboken mens folket hørte på.+ Og man så det sto skrevet at ingen ammonitt eller moabitt+ noen gang skulle komme inn i den sanne Guds menighet.+
2 For disse folkene hadde ikke kommet israelittene i møte med brød og vann – de hadde i stedet leid Bịleam til å forbanne dem.+ Men vår Gud forandret forbannelsen til en velsignelse.+
3 Så snart de hørte Loven, begynte de å skille ut fra Israel alle som var av utenlandsk opprinnelse.*+
4 Den presten som hadde ansvaret for lagerrommene* i vår Guds hus*+ før dette, var Ẹljasjib,+ en slektning av Tobịa.+
5 Han hadde latt Tobịa få disponere et stort lagerrom.* Der hadde de tidligere pleid å legge kornofferet, viraken og gjenstandene i tillegg til tienden* av kornet, den nye vinen og oljen+ – som levittene,+ sangerne og portvaktene har rett til – og dessuten bidraget til prestene.+
6 Hele denne tiden var jeg ikke i Jerusalem, for jeg reiste til Artaxẹrxes,+ Babylons konge, i hans 32. år.+ Etter en tid spurte jeg kongen om å få fri en periode.
7 Så kom jeg tilbake til Jerusalem og la merke til den rystende handlingen som Ẹljasjib+ hadde gjort ved å la Tobịa+ få disponere et lagerrom i forgården til den sanne Guds hus.
8 Dette gjorde meg svært opprørt, så jeg kastet alle møblene til Tobịa ut av lagerrommet.*
9 Deretter ga jeg en befaling, og lagerrommene* ble renset. Og jeg førte tilbake de gjenstandene som tilhørte den sanne Guds hus,+ sammen med kornofferet og viraken.+
10 Jeg fant også ut at levittenes andeler+ ikke var blitt gitt til dem,+ og at levittene og sangerne som utførte tjenesten, derfor hadde flyttet ut, hver til sin egen mark.+
11 Jeg irettesatte derfor embetsmennene+ og sa: «Hvorfor er den sanne Guds hus blitt forsømt?»+ Så samlet jeg levittene og innsatte dem i stillingene deres igjen.
12 Og hele Juda kom til lagerrommene med tienden+ av kornet, den nye vinen og oljen.+
13 Så satte jeg presten Sjelẹmja, avskriveren* Sadok og levitten Pedạja til å ha ansvaret for lagerrommene. Og Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattạnja, var medhjelperen deres. For disse mennene ble regnet som pålitelige, og de skulle sørge for utdelingen til sine brødre.
14 Min Gud, husk meg for dette,+ og glem* ikke det som jeg i lojal kjærlighet har gjort for min Guds hus og tjenesten der.*+
15 På den tiden så jeg at noen i Juda tråkket vinpresser på sabbaten,+ og at noen hentet hauger av korn og lesset dem på esler og kom med vin, druer, fikener og mange andre varer til Jerusalem på sabbatsdagen.+ Jeg advarte dem da mot å selge matvarer på den dagen.*
16 Og folk fra Tyrus som bodde i byen, kom med fisk og alle slags handelsvarer og solgte det til folket i Juda og i Jerusalem på sabbaten.+
17 Da irettesatte jeg de høytstående i Juda og sa til dem: «Hva er det for noe ondt dere gjør? Dere vanhelliger sabbatsdagen!
18 Var det ikke fordi forfedrene deres gjorde dette, at vår Gud førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Nå gjør dere den brennende vreden mot Israel større ved å vanhellige sabbaten.»+
19 Så snart det begynte å mørkne i Jerusalems porter før sabbaten, ga jeg derfor befaling om at dørene skulle stenges. Jeg sa også at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten, og jeg stilte noen av mine egne tjenere i portene for at det ikke skulle bli ført inn noen varer på sabbatsdagen.
20 Handelsmennene og de som solgte alle slags varer, overnattet derfor én eller to ganger utenfor Jerusalem.
21 Da advarte jeg dem og sa til dem: «Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør det igjen, kommer jeg til å bruke makt mot dere.» Fra da av kom de ikke mer på sabbaten.
22 Og jeg sa til levittene at de regelmessig skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene for å holde sabbatsdagen hellig.+ Husk også dette, min Gud, og la det komme meg til gode, og vis meg medfølelse i samsvar med din store lojale kjærlighet.+
23 På den tiden så jeg også noen jøder som hadde giftet seg med* asjdodittiske,+ ammonittiske og moabittiske+ kvinner.+
24 Halvparten av sønnene deres snakket asjdodittisk eller de andre folkenes språk, og ingen av dem kunne snakke jødenes språk.
25 Da irettesatte jeg dem og uttalte en forbannelse over dem og slo noen av mennene+ og rev hår av dem. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud, og jeg sa: «Dere skal ikke gifte bort døtrene deres til folkenes sønner. Og dere skal ikke ta noen av folkenes døtre til koner for sønnene deres eller dere selv.+
26 Var det ikke på grunn av disse at Salomo, Israels konge, syndet? Blant de mange nasjonene var det ingen konge som ham.+ Han var elsket av sin Gud,+ og derfor gjorde Gud ham til konge over hele Israel. Men de utenlandske konene fikk til og med ham til å synde.+
27 Det er virkelig rystende* at dere gjør noe som er så ondt – at dere handler illojalt mot vår Gud ved å gifte dere med utenlandske kvinner.»+
28 En av sønnene til Jojạda,+ øverstepresten Ẹljasjibs sønn,+ var blitt svigersønn av horonitten Sanbạllat.+ Derfor jaget jeg ham bort fra meg.
29 Husk dem, min Gud, for de har besmittet prestedømmet og den pakten som ble inngått med prestene+ og levittene.+
30 Og jeg renset folket for all utenlandsk urenhet, og jeg tildelte hver og en av prestene og levittene tjenesteoppgaver.+
31 Jeg ordnet også med leveringen av veden+ til fastsatte tider og med den første modne avlingen.
Husk meg, min Gud, og vis meg godhet.*+
Fotnoter
^ El.: «blandet avstamning».
^ El.: «spisesalene».
^ El.: «tempel».
^ El.: «tiendedelen».
^ El.: «en stor spisesal».
^ El.: «spisesalen».
^ El.: «spisesalene».
^ El.: «skriveren; den skriftlærde».
^ Bokst.: «utslett».
^ El.: «og tilsynet med det».
^ El.: «advarte dem på den dagen mot å selge matvarer».
^ El.: «hadde tatt inn i husene sine».
^ El.: «uhørt».
^ El.: «og la dette komme meg til gode».
