Nehemja 6:1–19
6 Sanbạllat, Tobịa,+ araberen Gesjem+ og resten av fiendene våre fikk nå høre at jeg hadde gjenoppbygd muren,+ og at det ikke lenger var noen åpninger i den – enda jeg fram til da ikke hadde satt inn dørene i portene.+
2 Straks sendte Sanbạllat og Gesjem denne beskjeden til meg: «Kom, la oss bli enige om et tidspunkt da vi kan møtes i landsbyene på Ono-dalsletten.»+ Men de planla å skade meg.
3 Da sendte jeg budbringere til dem og svarte: «Jeg holder på med et stort arbeid, så jeg kan ikke dra ned dit. Hvis jeg forlot arbeidet for å komme til dere, ville det stanse.»
4 De sendte meg den samme beskjeden fire ganger, og jeg ga dem det samme svaret hver gang.
5 Så sendte Sanbạllat tjeneren sin til meg med den samme beskjeden for femte gang, nå med et åpent brev i hånden.
6 Der sto det: «Blant nasjonene fortelles det, og Gesjem+ sier det også, at du og jødene planlegger å gjøre opprør.+ Det er derfor dere bygger muren, og ifølge disse meldingene skal du bli kongen deres.
7 Du har også satt profeter til å rope ut om deg i hele Jerusalem: ‘Det er en konge i Juda!’ Nå vil dette bli fortalt til kongen. Kom derfor og la oss drøfte dette sammen.»
8 Men jeg sendte ham dette svaret: «Ikke noe av det du sier, har skjedd. Det er bare noe du har funnet på selv.»*
9 For de prøvde alle å skremme oss. De sa: «Deres hender kommer til å bli svekket,* så arbeidet ikke blir fullført.»+ Nå ber jeg: Styrk mine hender.+
10 Så gikk jeg til huset til Sjemạja, sønn av Delạja, sønn av Mehẹtabel, mens han holdt seg inne. Han sa: «La oss bli enige om et tidspunkt da vi kan møtes i den sanne Guds hus, inne i templet, og la oss stenge dørene, for de kommer for å drepe deg. De kommer for å drepe deg om natten.»
11 Men jeg sa: «Skulle en mann som meg flykte? Kan en mann som meg gå inn i templet og fortsette å leve?+ Jeg går ikke inn dit!»
12 Og jeg skjønte at det ikke var Gud som hadde sendt ham, men at Tobịa og Sanbạllat+ hadde leid ham til å komme med denne profetien mot meg.
13 Han var blitt leid for å skremme meg og få meg til å synde, så de kunne skade ryktet mitt og håne meg.
14 Min Gud, husk Tobịa+ og Sanbạllat og det de har gjort, og også profetinnen Noạdja og de andre profetene som stadig prøvde å skremme meg.
15 Muren ble fullført den 25. dagen i måneden elul,* på 52 dager.
16 Så snart alle fiendene våre hørte om det og alle nasjonene rundt oss så det, ble de veldig skamfulle,*+ og de innså at det var med vår Guds hjelp dette arbeidet var blitt gjort.
17 På den tiden sendte de høytstående+ i Juda mange brev til Tobịa, og Tobịa svarte dem.
18 Mange i Juda lovte ham troskap med en ed, for han var svigersønn til Sjekạnja, Arahs sønn,+ og hans sønn Jehohạnan hadde giftet seg med datteren til Mesjụllam,+ Berẹkjas sønn.
19 Dessuten fortsatte de å si gode ting om ham til meg, og de rapporterte så til ham hva jeg sa. Og Tobịa sendte stadig brev for å skremme meg.+
Fotnoter
^ Bokst.: «av ditt eget hjerte».
^ El.: «De kommer til å miste motet».
^ Se Tillegg B15.
^ Bokst.: «falt de meget i sine egne øyne».
