Romerne 6:1–23

  • Nytt liv ved dåp til Kristus (1–11)

  • La ikke synden herske i kroppen (12–14)

  • Fra slaver for synd til slaver for Gud (15–23)

    • Syndens lønn – døden; Guds gave – evig liv (23)

6  Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde for at den ufortjente godhet skal bli enda større?  Absolutt ikke! Vi døde jo når det gjelder synden.+ Hvordan kan vi da leve videre i den?+  Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus,+ ble døpt til hans død?+  Vi ble begravd med ham ved vår dåp til hans død.+ Og slik som Kristus ble oppreist fra døden ved sin Fars* herlighet, skal også vi leve et helt nytt liv.+  Hvis vi er blitt forent med ham i en død som er lik hans,+ skal vi også bli forent med ham i en oppstandelse som er lik hans.+  Vi vet jo at vår gamle personlighet ble pælfestet sammen med ham,+ for at vår syndige kropp ikke lenger skulle ha makt over oss+ og vi ikke skulle fortsette å være slaver for synden.+  For den som har dødd, er blitt frikjent fra* sin synd.  Dessuten, hvis vi har dødd med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.  For vi vet at Kristus, nå som han er blitt oppreist fra døden,+ aldri mer skal dø.+ Døden er ikke lenger herre over ham. 10  Da han døde, døde han én gang for alle for å fjerne synd,+ men det livet han lever, lever han for Gud. 11  På samme måte skal dere regne dere for å være døde når det gjelder synden, men levende for Gud ved Kristus Jesus.+ 12  La derfor ikke synden fortsette å herske som konge i deres dødelige kropp,+ så dere adlyder kroppens lyster. 13  Fortsett heller ikke å stille deres kropp* til rådighet for synden som et redskap* for det som er galt. Still dere i stedet til rådighet for Gud, og la Gud bruke deres kropp* som et redskap for det som er rett. Dere var jo døde, men er blitt levende.+ 14  Synden må ikke bli herre over dere, for dere er ikke underlagt lov+ – dere er under ufortjent godhet.+ 15  Hva betyr dette? Kan vi gjerne begå en synd fordi vi ikke er underlagt lov, men er under ufortjent godhet?+ Absolutt ikke! 16  Vet dere ikke at hvis dere stiller dere til rådighet for noen som lydige slaver, er dere slaver for den dere adlyder?+ Dere er enten slaver for synd,+ og det fører til død,+ eller slaver for lydighet, og det fører til rettferdighet. 17  Men jeg takker Gud for at dere, selv om dere tidligere var slaver for synden, nå av hjertet er blitt lydige mot den lære som ble betrodd dere.* 18  Ja, fordi dere ble satt fri fra synden,+ ble dere slaver for rettferdigheten.+ 19  Jeg bruker menneskelige uttrykk på grunn av deres menneskelige svakhet. Før lot dere kroppen* være slave for urenhet og lovløshet, og det førte til lovløshet. Men nå skal dere la kroppen* være slave for rettferdigheten, så dere kan bli hellige.+ 20  For da dere var slaver for synden, var dere frie når det gjaldt rettferdigheten. 21  Hva slags frukt pleide dere å høste på den tiden? Slike ting som dere nå skammer dere over, for de fører til døden.+ 22  Men nå som dere er blitt satt fri fra synden og er blitt slaver for Gud, har dere hellighet som frukt,+ og det fører til evig liv.+ 23  For den lønnen synden betaler, er døden,+ men den gaven Gud gir, er evig liv+ ved Kristus Jesus, vår Herre.+

Fotnoter

Bokst.: «Farens».
El.: «befridd fra; tilgitt».
Bokst.: «lemmer».
Bokst.: «lemmer».
Bokst.: «våpen».
Bokst.: «som dere ble overgitt til».
Bokst.: «lemmene».
Bokst.: «lemmene».