Romerne 9:1–33
9 Jeg sier sannheten som en disippel av Kristus. Jeg lyver ikke, og min samvittighet bekrefter under den hellige ånds ledelse
2 at jeg har stor sorg og konstant smerte i mitt hjerte.
3 For jeg skulle ønske at jeg selv var skilt fra Kristus som en som er forbannet, hvis det kunne hjelpe mine brødre, mine kjødelige slektninger,
4 nemlig israelittene. Gud adopterte dem som sønner+ og ga dem ære, og han ga dem paktene,+ Loven,+ den hellige tjenesten+ og løftene.+
5 De har også forfedrene,+ som Kristus fysisk sett var en etterkommer av.+ Måtte Gud, som er over alle, bli lovprist for evig. Amen.
6 Men det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig «Israel».+
7 De er heller ikke alle barn bare fordi de er Abrahams etterkommere.*+ Det står jo: «Det som skal kalles ditt avkom,* skal komme gjennom Isak.»+
8 Det vil si at de som er barn i fysisk forstand, i virkeligheten ikke er Guds barn.+ Men de som er barn ifølge løftet,+ blir regnet som avkommet.*
9 For løftet lød slik: «Jeg skal komme tilbake på denne tiden, og da skal Sara ha en sønn.»+
10 Et annet eksempel er da Rebekka skulle ha tvillinger med sin mann, Isak, vår stamfar.+
11 Det var Guds hensikt at hans utvelgelse ikke skulle være avhengig av gjerninger, men av ham som kaller. Allerede før tvillingene var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt,
12 ble det derfor sagt til henne: «Den eldste skal være slave for den yngste.»+
13 Som det står skrevet: «Jeg elsket Jakob, men hatet Esau.»+
14 Hva skal vi da si? Er Gud urettferdig? Absolutt ikke!+
15 Han sier jo til Moses: «Jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg velger å vise barmhjertighet, og jeg vil vise medfølelse med den jeg velger å vise medfølelse.»+
16 Utvelgelsen er altså ikke avhengig av et menneskes ønsker eller anstrengelser,* men av Gud, som er barmhjertig.+
17 I et skriftsted blir det jo sagt til farao: «Dette er grunnen til at jeg har latt deg fortsette å leve: for å vise min makt i forbindelse med deg og for å la mitt navn bli forkynt på hele jorden.»+
18 Han viser altså barmhjertighet mot hvem han vil, og han lar hvem han vil, bli hardhjertet.+
19 Nå vil du sikkert si til meg: «Hvorfor fortsetter han da å anklage noen? For hvem kan stå imot hans vilje?»
20 Men hvem er du, menneske, som kommer med protester mot Gud?+ Kan det som er formet, si til ham som formet det: «Hvorfor laget du meg slik?»+
21 Har ikke pottemakeren myndighet over leiren,+ så han av samme klump kan lage ett kar til et ærefullt formål og et annet til et formål som ikke er ærefullt?
22 Hva om Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, men likevel med stor tålmodighet tolererte vredens kar, som fortjente å bli ødelagt?
23 Og hva om han gjorde det for å vise sin store herlighet overfor barmhjertighetens kar,+ som han på forhånd hadde gjort klare til å oppnå herlighet,
24 nemlig oss, som han kalte, ikke bare fra jødene, men også fra nasjonene?+ Hvem kan si noe på dette?
25 Det er som han sier i Hosẹas bok: «Dem som ikke er mitt folk,+ vil jeg kalle ‘mitt folk’, og henne som ikke var elsket, vil jeg kalle ‘den elskede’.+
26 Og på det stedet der det ble sagt til dem: ‘Dere er ikke mitt folk’, der skal de bli kalt ‘den levende Guds sønner’.»+
27 Dessuten roper Jesaja om Israel: «Selv om tallet på israelittene skulle være som havets sand, er det bare en rest som skal bli frelst.+
28 For Jehova* skal holde regnskap på jorden, grundig og raskt.»*+
29 Og som Jesaja forutsa: «Hvis ikke hærstyrkenes Jehova* hadde latt noen av våre etterkommere* bli igjen, ville vi ha blitt som Sodọma, vi ville ha lignet Gomọrra.»+
30 Hva skal vi da si? Jo, at folk fra nasjonene, enda de ikke jaget etter rettferdighet, oppnådde rettferdighet,+ nemlig den rettferdighet som er et resultat av tro.+
31 Men Israel, som riktignok anstrengte seg for å følge en lov som er knyttet til rettferdighet, klarte ikke å oppfylle denne loven.
32 Hvorfor ikke? Fordi de ikke anstrengte seg ved tro, men ved gjerninger. De snublet over «snublesteinen».+
33 Som det står skrevet: «Jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe, men de som tror på den, skal ikke bli skuffet.»+
Fotnoter
^ El.: «avkom; ætt».
^ El.: «din ætt».
^ El.: «ætten».
^ Bokst.: «av den som ønsker, eller av den som løper».
^ Se Tillegg A5.
^ Bokst.: «idet han avslutter det og avkorter det».
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «latt et avkom (en ætt)».
