Rut 1:1–22
1 På den tiden da dommerne+ styrte,* ble det en gang matmangel i landet. En mann tok da med seg sin kone og sine to sønner og dro fra Betlehem+ i Juda til Moab*+ for at de skulle bo der som utlendinger.
2 Mannen het Elimẹlek,* hans kone het Noọmi,* og de to sønnene het Mahlon* og Kiljon.* De var efratitter fra Betlehem i Juda. Og de kom til Moab og bosatte seg der.
3 Etter en tid døde Elimẹlek, mannen til Noọmi, og hun ble alene med de to sønnene sine.
4 Senere giftet sønnene seg med moabittiske kvinner. Den ene het Orpa og den andre Rut.+ De ble boende der i omkring ti år.
5 Så døde også de to sønnene, Mahlon og Kiljon, og Noọmi satt igjen alene, uten de to sønnene sine og mannen sin.
6 Hun bestemte seg da for å reise fra Moab sammen med svigerdøtrene sine, for i Moab hadde hun hørt at Jehova hadde tatt seg av sitt folk ved å gi dem mat.*
7 Sammen med begge svigerdøtrene dro hun fra det stedet der hun hadde bodd. Mens de gikk på veien tilbake til Juda,
8 sa Noọmi til dem: «Snu, dra hjem igjen, hver til sin mors hus. Måtte Jehova vise dere lojal kjærlighet,+ slik som dere har vist det mot de mennene som nå er døde, og mot meg.
9 Måtte Jehova gi dere en ektemann og et trygt hjem.»*+ Så kysset hun dem, og de gråt høyt.
10 De sa om og om igjen til henne: «Nei, vi vil bli med deg til ditt folk.»
11 Men Noọmi sa: «Dra tilbake, mine døtre. Hvorfor skulle dere bli med meg? Kan jeg fortsatt føde sønner som dere kan gifte dere med?+
12 Dra tilbake, mine døtre. Gå, for jeg er blitt for gammel til å gifte meg. Selv om jeg hadde hatt håp om å finne en ektemann her og nå* og få sønner,
13 skulle dere da vente på dem til de ble voksne? Skulle dere la være å gifte dere på nytt på grunn av dem? Nei, mine døtre, det føles svært bittert at dere må lide fordi Jehovas hånd har vendt seg imot meg.»+
14 Igjen gråt de høyt, og så kysset Orpa svigermoren sin og dro. Men Rut insisterte på å bli hos henne.
15 Derfor sa Noọmi: «Se, svigerinnen din har dratt tilbake til sitt folk og sine guder. Dra tilbake sammen med henne.»
16 Men Rut sa: «Ikke be meg om å forlate deg, om å dra tilbake og ikke følge deg. For dit du går, skal jeg gå, og der du bor, skal jeg bo.* Ditt folk skal være mitt folk, og din Gud skal være min Gud.+
17 Der du dør, skal jeg dø, og der skal jeg begraves. Måtte Jehova straffe meg både nå og senere hvis noe annet enn døden skulle skille meg fra deg.»
18 Da Noọmi forsto at Rut var fast bestemt på å bli med henne, prøvde hun ikke lenger å overtale henne.
19 Og de fortsatte å gå til de kom til Betlehem.+ Så snart de kom fram, ble det stort oppstyr i byen på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noọmi?»
20 Hun sa til kvinnene: «Ikke kall meg Noọmi.* Kall meg Mara,* for Den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg.+
21 Jeg hadde alt da jeg dro, men Jehova har latt meg komme tilbake uten noen ting. Hvorfor skulle dere kalle meg Noọmi, når Jehova har vendt seg imot meg, når Den Allmektige har ført ulykke over meg?»+
22 Slik gikk det til da Noọmi vendte tilbake fra Moab+ sammen med sin moabittiske svigerdatter Rut. De kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten.+
Fotnoter
^ Bokst.: «dømte».
^ El.: «Moabs områder; Moabs marker».
^ Betyr «min Gud er konge».
^ Betyr «min liflighet; min skjønne».
^ Muligens fra et hebraisk ord som betyr «å bli svak; å bli syk».
^ Betyr «en som svekkes; en som får sin ende».
^ Bokst.: «brød».
^ El.: «gi dere en gave, et hvilested, hver i sin manns hus».
^ Bokst.: «i natt».
^ El.: «der du tilbringer natten, skal jeg tilbringe natten».
^ Betyr «min liflighet; min skjønne».
^ Betyr «bitter».
