Sakarja 4:1–14

  • 5. syn: En lampestake og to oliventrær (1–14)

    • «Ikke ved makt, men ved min ånd» (6)

    • Forakt ikke den dagen det hele begynte i det små (10)

4  Den engelen som hadde talt med meg, kom tilbake og vekket meg, slik man vekker en som sover.  Han spurte meg: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en lampestake av massivt gull+ med en skål oppå. Det er sju lamper på den,+ ja sju, og lampene, som er oppå den, har sju rør.  Ved siden av den står det to oliventrær,+ ett til høyre for skålen og ett til venstre.»  Så spurte jeg engelen som talte med meg: «Hva betyr dette, herre?»  Engelen som talte med meg, spurte da: «Vet du ikke hva dette betyr?» Jeg svarte: «Nei, herre.»  Han sa til meg: «Dette er Jehovas ord til Serubạbel: ‘«Ikke ved militær styrke og ikke ved makt,+ men ved min ånd»,+ sier hærstyrkenes Jehova.  Hvem er du, du store fjell? Foran Serubạbel+ skal du bli til et sletteland.+ Og han skal føre fram sluttsteinen* mens det ropes: «Så praktfull! Så praktfull!»’»  Jehovas ord kom til meg enda en gang:  «Serubạbel har med egne hender lagt grunnvollen til dette huset,+ og han skal med egne hender fullføre det.+ Og du skal innse at det er hærstyrkenes Jehova som har sendt meg til dere. 10  For hvem har foraktet den dagen det hele begynte i det små?*+ De skal glede seg og se loddsnoren* i Serubạbels hånd. De sju er Jehovas øyne, som farer over hele jorden.»+ 11  Så spurte jeg ham: «Hva betyr de to oliventrærne til høyre og til venstre for lampestaken?»+ 12  Jeg spurte ham for andre gang: «Hva betyr kvistene* på de to oliventrærne som den gylne oljen kommer fra, den som renner gjennom de to gullrørene?» 13  Da spurte han meg: «Vet du ikke hva dette betyr?» Jeg svarte: «Nei, herre.» 14  Han sa: «Dette er de to salvede som står ved siden av hele jordens Herre.»+

Fotnoter

El.: «den øverste steinen».
El.: «de små tingenes dag».
Bokst.: «steinen, tinnet».
Dvs. kvister som bærer mye frukt.