Sakarja 8:1–23

  • Jehova gir Sion fred og sannhet (1–23)

    • Jerusalem, «sannhetens by» (3)

    • «Snakk sant med hverandre» (16)

    • Fra faste til fest (18, 19)

    • ‘La oss søke Jehova’ (21)

    • Ti menn griper tak i kappen til en jøde (23)

8  Hærstyrkenes Jehovas ord kom enda en gang:  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Med brennende iver skal jeg beskytte Sion,+ med stor vrede brenner jeg for byen.’»  «Dette er hva Jehova sier: ‘Jeg skal vende tilbake til Sion+ og bo i Jerusalem.+ Og Jerusalem skal kalles sannhetens* by,+ og hærstyrkenes Jehovas fjell skal kalles det hellige fjell.’»+  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Det skal igjen sitte gamle menn og kvinner på torgene i Jerusalem, alle med stav i hånden på grunn av sin høye alder.*+  Og torgene i byen skal være fulle av gutter og jenter som leker.’»+  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Selv om det skulle se umulig ut for dem som er igjen av dette folket på den tiden, skulle det da se umulig ut for meg også?’ sier hærstyrkenes Jehova.»  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Jeg redder mitt folk fra landene i øst og i vest.*+  Jeg skal hente dem, og de skal bo i Jerusalem.+ De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud+ i sannhet* og i rettferdighet.’»  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Gjør hendene sterke,*+ dere som nå hører disse ordene fra profetenes munn,+ de samme ordene som ble talt den dagen grunnvollen til hærstyrkenes Jehovas hus ble lagt så templet kunne bygges. 10  For før den tiden fikk verken mennesker eller dyr noen lønn.+ Og på grunn av fienden var det ikke trygt for noen å komme og gå, for jeg vendte alle mennesker mot hverandre.’ 11  ‘Men nå skal jeg ikke være som i tidligere tider mot dem som er igjen av dette folket’,+ sier hærstyrkenes Jehova. 12  ‘For fredens såkorn skal bli sådd. Vinranken skal bære frukt og jorden gi avkastning,+ og himmelen skal gi dugg. Jeg skal la dem som er igjen av dette folket, få alt dette som en arv.+ 13  Og slik dere, Judas hus og Israels hus, ble nevnt i forbannelser blant nasjonene,+ skal dere bli en velsignelse,+ for jeg skal redde dere. Vær ikke redde!+ Gjør hendene sterke!’*+ 14  For dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘«Slik jeg hadde bestemt meg for å føre ulykke over dere fordi forfedrene deres gjorde meg harm», sier hærstyrkenes Jehova, «og jeg ikke forandret mening,*+ 15  slik har jeg nå bestemt meg for å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus.+ Vær ikke redde!»’+ 16  ‘Dette er det dere skal gjøre: Snakk sant med hverandre,+ og la dommene i byporten fremme sannhet og fred.+ 17  Legg ikke onde planer mot hverandre i hjertet,+ og elsk ikke å sverge falskt.+ For alt dette er noe jeg hater’,+ sier Jehova.» 18  Hærstyrkenes Jehovas ord kom til meg igjen: 19  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Fasten i den fjerde måneden,+ fasten i den femte måneden,+ fasten i den sjuende måneden+ og fasten i den tiende måneden+ kommer til å bli anledninger da Judas hus vil juble og fryde seg – glederike høytider.+ Så elsk sannhet og fred.’ 20  Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Igjen skal det skje at folk og innbyggere fra mange byer skal komme. 21  De som bor i den ene byen, skal gå til dem i den andre og si: «Kom! La oss gå for å bønnfalle om Jehovas velvilje* og for å søke hærstyrkenes Jehova. Jeg skal også gå.»+ 22  Og mange folk og mektige nasjoner skal komme til Jerusalem for å søke hærstyrkenes Jehova+ og for å bønnfalle om Jehovas velvilje.’* 23  Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘På den tiden skal ti menn av alle språk blant nasjonene+ gripe tak, ja, de skal ta godt tak i kappen* til en jøde* og si: «Vi vil gå med dere,+ for vi har hørt at Gud er med dere.»’»+

Fotnoter

El.: «trofasthetens».
Bokst.: «de mange dagene».
El.: «fra soloppgangens land og solnedgangens land».
El.: «trofasthet».
El.: «Vær modige».
El.: «Vær modige».
El.: «følte beklagelse».
El.: «gjøre Jehovas ansikt mildere stemt».
El.: «gjøre Jehovas ansikt mildere stemt».
El.: «kappefliken».
Bokst.: «en jødisk mann».