Salmene 104:1–35

  • Gud lovprises for skaperverkets undere

    • Jorden består for evig (5)

    • Vin og brød til menneskene (15)

    • «Dine gjerninger er virkelig mange!» (24)

    • ‘Når ånden tas bort, dør de’ (29)

104  Jeg skal lovprise Jehova.+ Jehova, min Gud, du er meget stor.+ Du er kledd i kongelig prakt.*+   Du er omgitt av lys+ som en kappe. Du spenner himmelen ut som en teltduk.+   Han legger bjelkene til sitt takkammer i vannene der oppe.*+ Han gjør skyene til sin vogn,+farer av sted på vindens vinger.+   Han gjør sine engler mektige,*sine tjenere til en fortærende ild.+   Han har plassert jorden på dens grunnvoller,+den skal aldri i evighet bli flyttet fra sitt sted.*+   Du dekket den med dypt vann som med en kappe.+ Vannet sto over fjellene.   Vannet flyktet da du snakket strengt til det.+ Ved lyden av din torden løp det av sted i panikk   – fjell steg+ og daler sank – til det stedet som du grunnla.   Du satte en grense som vannet ikke skulle krysse,+så det aldri mer skulle dekke jorden. 10  Han sender kilder inn i dalene,mellom fjellene strømmer de fram. 11  De gir vann til alle de ville dyrene på marken,villeslene slokker sin tørst. 12  Over dem har himmelens fugler sine reder,de synger i det tette løvverket. 13  Han vanner fjellene fra sine takkamre.+ Jorden mettes med frukten av dine gjerninger.+ 14  Han lar gress vokse fram for husdyreneog planter som menneskene kan bruke.+ Han lar jorden frambringe mat 15  og vin som får menneskenes hjerte til å glede seg,+olje som får ansiktet til å skinne,og brød som styrker dødelige menneskers hjerte.+ 16  Jehovas trær får rikelig med vann,ja Libanons sedre som han har plantet. 17  I dem bygger fuglene rede. Storken+ har sitt hjem i einertrærne. 18  De høye fjellene er for fjellgeitene,+klippene er et tilfluktssted for klippegrevlingene.+ 19  Han har skapt månen til å markere fastsatte tider,solen vet godt når den skal gå ned.+ 20  Du lar det bli mørke, natten faller på,+og alle de ville dyrene i skogen streifer omkring. 21  Ungløvene* brøler etter bytte,+de er på jakt etter den maten Gud gir dem.+ 22  Når solen står opp,trekker de seg tilbake og legger seg i sine huler. 23  Mennesket går til sitt arbeidog holder på helt til det blir kveld. 24  Dine gjerninger er virkelig mange, Jehova!+ Du har gjort dem alle i visdom.+ Jorden er full av det du har skapt. 25  Der er havet, så stort og vidstrakt. Der myldrer det av utallige levende skapninger, både små og store.+ 26  På havet seiler skipene,og der er Leviạtan,*+ som du har skapt til å leke seg i det. 27  Alle sammen venter på at duskal gi dem mat i rette tid.+ 28  Det du gir dem, samler de.+ Når du åpner din hånd, blir de mettet med gode ting.+ 29  Når du skjuler ditt ansikt, blir de redde. Hvis du tar deres ånd bort, dør de og blir til støv igjen.+ 30  Hvis du sender din ånd ut, blir de skapt,+og du fornyer alt liv på jordens overflate. 31  Jehovas herlighet skal vare evig. Jehova skal glede seg over sine gjerninger.+ 32  Han ser på jorden, og den skjelver. Han rører ved fjellene, og det ryker av dem.+ 33  Jeg vil synge for Jehova+ hele mitt liv,jeg vil synge lovsanger* for min Gud så lenge jeg lever.+ 34  Måtte mine tanker være til glede for ham.* Jeg skal juble på grunn av Jehova. 35  Synderne skal forsvinne fra jorden,og de onde skal ikke mer være til.+ Jeg skal lovprise Jehova. Lovpris Jah!*

Fotnoter

El.: «i verdighet og prakt».
Bokst.: «i vannene».
Bokst.: «til ånder».
El.: «bli brakt til å vakle».
El.: «Ungløvene med manke».
El.: «synge og spille».
El. muligens: «Måtte mine dype tanker om ham være til glede.»
El.: «Halleluja!» «Jah» er en kortform av navnet Jehova.