Salmene 132:1–18

  • David og Sion utvalgt

    • ‘Du må ikke avvise din salvede’ (10)

    • Sions prester kledd i frelse (16)

En sang ved reisene opp til byen. 132  Jehova, husk Davidog alt han gjennomgikk.+   Husk at han sverget overfor Jehova,at han ga et løfte til Jakobs Mektige:+   «Jeg vil ikke gå inn i mitt telt, mitt hjem.+ Jeg vil ikke legge meg på min divan, min seng.   Jeg vil ikke la mine øyne soveeller mine øyelokk hvile   før jeg finner et sted for Jehova,en vakker bolig* for Jakobs Mektige.»+   Vi hørte om den* i Efrạta,+vi fant den i skogsområdene.+   La oss gå inn i hans bolig,*+la oss bøye oss ned ved hans fotskammel.+   Reis deg, Jehova, kom til ditt hvilested,+du og den arken som er et tegn på din styrke.+   Måtte dine prester bli kledd i rettferdighet,og måtte dine lojale rope av glede. 10  For din tjener Davids skyldmå du ikke avvise din salvede.*+ 11  Jehova har sverget overfor David,og han vil ikke gå tilbake på sitt ord: «En av dine etterkommere*skal jeg sette på din trone.+ 12  Hvis dine sønner holder min paktog følger de påminnelsene jeg gir dem,+da skal også deres sønnersitte på din trone for evig.»+ 13  For Jehova har utvalgt Sion,+der har han sagt at han vil bo:+ 14  «Dette er mitt hvilested for evig. Her skal jeg bo,+ for det er mitt ønske. 15  Jeg skal velsigne byen ved å gi den rikelig med mat. Jeg skal mette de fattige med brød.+ 16  Prestene skal jeg kle i frelse,+og de lojale skal rope av glede.+ 17  Der skal jeg la Davids styrke* vokse. Jeg har gjort i stand en lampe for min salvede.+ 18  Jeg skal kle fiendene hans i skam,men kronen* på hans hode skal stråle.»+

Fotnoter

El.: «praktfull helligdom».
Sikter sannsynligvis til paktens ark.
El.: «praktfulle helligdom».
Bokst.: «vende din salvedes ansikt bort».
Bokst.: «av din livsfrukt».
Bokst.: «horn».
El.: «diademet».