Salmene 142:1–7
Maskil.* Av David, da han var i hulen.+ En bønn.
142 Jeg roper til Jehova om hjelp,+jeg bønnfaller Jehova om å vise meg godhet.
2 Jeg øser ut min bekymring for ham.Jeg forteller ham om min fortvilelse+
3 når mine krefter* svikter.
Da holder du øye med min vei.+
På den stien der jeg går,skjuler de en felle for meg.
4 Se, det står ingen ved min høyre håndsom bryr seg om* meg.+
Jeg har ikke noe sted å flykte til,+ingen bekymrer seg for meg.
5 Jeg roper til deg, Jehova, om hjelp.
Jeg sier: «Du er min tilflukt,+alt jeg har* i de levendes land.»
6 Lytt til mitt rop om hjelp,for jeg er i stor nød.
Redd meg fra dem som forfølger meg,+for de er sterkere enn meg.
7 Før meg ut av fangehullet,så jeg kan lovprise ditt navn.
Måtte de rettferdige samle seg rundt megfordi du viser meg godhet.
