Salmene 31:1–24
Til dirigenten. En sang av David.
31 Hos deg, Jehova, har jeg søkt tilflukt.+
Måtte jeg aldri bli til skamme.+
Redd meg, for du er rettferdig.+
2 Vend ditt øre til meg.*
Skynd deg og utfri meg.+
Bli en fjellborg for meg,en festning der jeg kan bli reddet.+
3 Du er min klippe og min borg,+for ditt navns skyld+ skal du føre meg og veilede meg.+
4 Du skal befri meg fra det nettet som de i hemmelighet har lagt ut for meg,+for du er min festning.+
5 I din hånd overgir jeg min ånd.*+
Du har løskjøpt meg, Jehova, sannhetens Gud.*+
6 Jeg hater dem som tilber verdiløse og tomme avguder.
Selv stoler jeg på Jehova.
7 Jeg vil juble over din lojale kjærlighet,for du har sett min nød,+du vet hvor fortvilet jeg er.
8 Du har ikke overgitt meg til fienden,men lar meg stå på et trygt sted.*
9 Vis meg din godhet, Jehova, for jeg er fortvilet.
Det som plager meg, har svekket mine øyne,+ ja hele min kropp.*+
10 Mitt liv spises opp av sorg,+og mine år forsvinner med sukk.+
Min styrke svikter på grunn av min synd,mine knokler blir svake.+
11 Jeg blir hånt av alle mine fiender,+og særlig av mine naboer.
De som kjenner meg, er redde for meg.
Når de ser meg på gaten, flykter de.+
12 Jeg er ute av deres tanker,* glemt som om jeg var død.
Jeg er som en knust krukke.
13 Jeg har hørt mange ondskapsfulle rykter,alt omkring meg skremmer meg.+
De samler seg mot megog legger planer om å ta livet av meg.+
14 Men jeg stoler på deg, Jehova.+
Jeg sier: «Du er min Gud.»+
15 Mine dager* er i din hånd.
Redd meg fra mine fiender og fra dem som forfølger meg.+
16 La ditt ansikt lyse over din tjener.+
Frels meg i din lojale kjærlighet.
17 Jehova, måtte jeg ikke bli til skamme når jeg roper til deg.+
Måtte de onde bli til skamme,+måtte de bli tause i graven.*+
18 Måtte lepper som lyver, bli stumme,+lepper som snakker arrogant mot den rettferdige, med stolthet og forakt.
19 Din godhet er virkelig stor!+
Du har spart den til dem som frykter deg,+og du har latt alle mennesker se at du er god mot dem som søker tilflukt hos deg.+
20 Du skal skjule dem og gi dem ly i din nærhet,+skjerme dem for menneskers onde planer.
Du skal gjemme dem i din hytte,beskytte dem mot ondskapsfulle angrep.*+
21 Måtte Jehova bli lovprist,for han har på en enestående måte vist meg lojal kjærlighet+ i en beleiret by.+
22 Jeg ble grepet av panikk og sa:
«Jeg kommer til å bli utslettet foran dine øyne.»+
Men du hørte mine inderlige bønner om hjelp da jeg ropte til deg.+
23 Elsk Jehova, alle dere som er lojale mot ham!+
Jehova beskytter de trofaste,+men de stolte straffer han strengt.+
24 Vær modige, og måtte deres hjerte være sterkt,+alle dere som venter på Jehova.+
Fotnoter
^ El.: «Bøy deg ned og lytt til meg.»
^ El.: «mitt liv». Se Ordforklaringer.
^ El.: «den trofaste Gud».
^ El.: «et sted med rikelig plass».
^ El.: «ja min sjel og min mage».
^ Bokst.: «hjerte».
^ Bokst.: «tider».
^ El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
^ Bokst.: «mot stridende tunger».
