Salmene 56:1–13
Til dirigenten, på «Den tause duen i det fjerne». Av David. Miktam.* Da filisterne tok ham til fange i Gat.+
56 Vis meg din godhet, Gud, for dødelige mennesker angriper* meg.
Dagen lang kjemper de mot meg og undertrykker meg.
2 Mine fiender glefser etter meg hele dagen.
Mange arrogante mennesker kjemper mot meg.
3 Når jeg er redd,+ setter jeg min lit til deg.+
4 Jeg stoler på Gud, jeg lovpriser hans ord.
Jeg stoler på Gud, jeg er ikke redd.
Hva kan vel mennesker* gjøre meg?+
5 Dagen lang motarbeider de meg.
Det eneste de tenker på, er å skade meg.+
6 De legger seg på lur for å angripe meg.
De holder øye med hvert skritt jeg tar,+og håper å kunne ta livet av meg.+
7 Forkast dem på grunn av deres ondskap.
Styrt nasjonene ned i din vrede, Gud.+
8 Du vet hvor jeg vandrer omkring.+
Samle mine tårer i din skinnflaske!+
Det står jo om dem i din bok.+
9 Mine fiender kommer til å trekke seg tilbake den dagen jeg roper om hjelp.+
Gud er på min side – det er jeg sikker på.+
10 Jeg stoler på Gud, jeg lovpriser hans ord.
Jeg stoler på Jehova, jeg lovpriser hans ord.
11 Jeg stoler på Gud, jeg er ikke redd.+
Hva kan vel et menneske gjøre meg?+
12 Jeg må holde de løftene jeg har gitt deg, Gud.+
Jeg vil vise deg min takknemlighet.+
13 For du har reddet meg fra døden+og hindret mine føtter i å snuble,+slik at jeg kan tjene deg, Gud, og vandre i de levendes lys.+
