Sefanja 2:1–15
2 Kom sammen, ja, samle dere,+dere fra en nasjon som ikke har skamfølelse.+
2 Før det som er bestemt, gjennomføres,før dagen flyr forbi som agner,før Jehovas brennende vrede kommer over dere,+før Jehovas vredes dag kommer over dere:
3 Søk Jehova,+ alle dere ydmyke* på jorden,dere som følger hans rettferdige påbud.*
Søk rettferdighet, søk ydmykhet.
Sannsynligvis* blir dere beskyttet på Jehovas vredes dag.+
4 For Gaza skal bli en forlatt by,og Ạsjkalon skal bli lagt øde.+
Asjdods folk skal bli drevet ut midt på lyse dagen,og Ekron skal bli rykket opp med roten.+
5 «Ve dem som bor på kysten, keretittenes nasjon!+
Jehovas ord har fordømt dere.
Kạnaan, du filisternes land, jeg skal ødelegge deg,så det ikke blir en eneste innbygger igjen.
6 Og kysten skal bli til beitemarker,med brønner for gjetere og steininnhegninger for sauer.
7 Det området skal tilhøre dem som er igjen av Judas hus.+
Der skal de beite.
I husene i Ạsjkalon skal de legge seg om kvelden.
For Jehova deres Gud skal vende sin oppmerksomhet mot dem,*og han skal føre dem tilbake fra fangenskap.»+
8 «Jeg har hørt Moabs hån+ og ammonittenes fornærmelser,+de som har spottet mitt folk og arrogant har truet med å ta deres landområde.+
9 Derfor, så sant jeg lever», sier hærstyrkenes Jehova, Israels Gud,«Moab skal bli akkurat som Sodọma+og ammonittene som Gomọrra,+et sted overgrodd av nesler, en saltgrop og en ødemark for alltid.+
De som er igjen av mitt folk, skal plyndre dem,og en rest av min nasjon skal drive dem bort.
10 Dette skal de få igjen for sin stolthet,+fordi de spottet hærstyrkenes Jehovas folk og opphøyde seg over dem.
11 Jehova skal komme mot dem på en måte som vekker ærefrykt.*
For han skal gjøre ende på* alle jordens guder,og alle øynasjoner skal bøye seg for* ham,+hver og en på sitt sted.
12 Dere etiopiere skal også bli drept av mitt sverd.+
13 Han skal rekke hånden ut mot nord og ødelegge Assyria,og han skal gjøre Nịnive til et øde sted,+ like tørt som en ørken.
14 Flokker skal legge seg ned der, alle slags* ville dyr.
Både pelikan og hulepinnsvin skal overnatte blant søylehodene.
Det skal høres sørgmodig sang i vinduet.
Steinrester skal ligge på dørstokken,for han skal gjøre sederpanelet synlig.
15 Dette er den stolte byen som lå trygt,som sa i sitt hjerte: ‘Jeg er den eneste, ingen kan måle seg med meg.’
Den er virkelig blitt til et skremmende syn,et sted der de ville dyrene kan legge seg!
Alle som går forbi, skal plystre hånlig og true med knyttneven.»+
