Noen vil kanskje tenke at en konsekvent ord-for-ord-oversettelse er det som vil hjelpe leseren til å få en best mulig forståelse av det som ble uttrykt på grunnspråkene. Men det er ikke alltid tilfellet. Tenk over noen av grunnene til det:

• Det finnes ikke to språk som er helt like når det gjelder grammatikk, ordforråd og setningsbygning. Professor i hebraisk S.R. Driver skrev at det ikke bare er «med hensyn til grammatikk og rotord språkene skiller seg fra hverandre, men også ... med hensyn til den måten begreper settes sammen til en setning på». Folk som snakker forskjellige språk, tenker forskjellig. Professor Driver tilføyde: «Derfor er ikke setningsbygningen lik på de forskjellige språkene.»

• Det finnes ikke noe moderne språk som i grammatikk eller ordforråd svarer nøyaktig til Bibelens hebraisk, arameisk og gresk. Derfor kan en ord-for-ord-oversettelse av Bibelen være uklar og i noen tilfeller også overbringe en gal tanke.

• Betydningen av et ord eller et uttrykk kan variere alt etter den sammenhengen det står i.

Noen steder kan det nok være mulig å gjengi en formulering på grunnspråket helt bokstavelig, men dette må gjøres med stor forsiktighet.

Her er noen eksempler på at en ord-for-ord-oversettelse kan misforstås:

•   Bibelen bruker ordene «sove» og «sovne» både om bokstavelig søvn og om det å sove i døden. (Matteus 28:13; Apostlenes gjerninger 7:60) Når disse ordene brukes i sammenhenger som har med døden å gjøre, kan bibeloversettere bruke slike formuleringer som «sovne inn i døden» for å hjelpe dagens lesere til å få tak i den riktige tanken. – 1. Korinter 7:39; 1. Tessaloniker 4:13.

• I Efeserne 4:14 bruker apostelen Paulus et uttrykk som bokstavelig kan oversettes med «spille med menneskers terning». Dette gamle idiomet hentyder til det å lure andre i terningspill. På de fleste språk vil en bokstavelig gjengivelse av dette uttrykket ikke gi særlig mening. Når man oversetter det med «menneskers knep», kommer meningen klarere fram.

• I Romerne 12:11 blir det brukt et gresk uttrykk som bokstavelig betyr «til ånden kokende». Denne ordlyden overbringer ikke den riktige tanken for oss i dag, så i denne oversettelsen er uttrykket gjengitt med «glødende i ånden».

• I sin berømte bergpreken brukte Jesus en formulering som ofte blir oversatt slik: «Salige er de som er fattige i ånden.» (Matteus 5:3, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011) Men på mange språk er en slik bokstavelig gjengivelse uklar. Noen vil kanskje tro at betegnelsen «de som er fattige i ånden» sikter til mennesker som er enkle, tafatte eller mentalt ustabile. Men det poenget Jesus ville ha fram, var at det som gjør et menneske lykkelig, ikke er å få dekket sine fysiske behov, men å innse at man trenger Guds veiledning. (Lukas 6:20) Slike gjengivelser som «de som er klar over sitt åndelige behov» eller «de som forstår at de trenger Gud» overbringer derfor tanken i grunnteksten på en riktigere måte. – Matteus 5:3; fotnote.

• Det hebraiske ordet som ofte er oversatt med «sjalusi» eller «misunnelse» (Ordspråkene 6:34; Jesaja 11:13), kan også betegne en positiv egenskap eller følelse. Det samme hebraiske ordet brukes for eksempel om den «brennende iver» Jehova viser for å beskytte sine tjenere, og om det at han «krever udelt hengivenhet». (2. Mosebok 34:14; 2. Kongebok 19:31; Esekiel 5:13; Sakarja 8:2) Ordet kan også brukes om den  «brennende iver» hans trofaste tjenere har for ham og tilbedelsen av ham, og om det at de ‘ikke tolererer noen som helst rivalisering’ med ham. – Salme 69:9; 119:139; 4. Mosebok 25:11.

• Det hebraiske ordet som vanligvis sikter til en menneskehånd, har en rekke forskjellige betydninger. Alt etter sammenhengen kan det for eksempel gjengis med «gavmildhet», «herredømme» eller «makt». (1. Kongebok 10:13; 1. Krønikebok 18:3; Ordspråkene 18:21) Ja, dette ordet er gjengitt på mange forskjellige måter i Ny verden-oversettelsen av Bibelen.

Disse faktorene viser at bibeloversetting innebærer mer enn bare å gjengi et ord på grunnspråket med det samme ordet på målspråket hver gang det forekommer. En oversetter må bruke god dømmekraft for å velge de ordene på målspråket som gjør det lettest å oppfatte tankene i grunnteksten. I tillegg er det nødvendig å formulere setningene i tråd med grammatikkreglene for målspråket, slik at teksten blir lett å lese.

På den annen side må man passe på at man ikke går for langt når det gjelder å omformulere teksten. En oversetter som lager en fri omskrivning av Bibelen i samsvar med hvordan han oppfatter teksten, kan forvrenge meningen. Hvordan det? Han innfører kanskje sin egen feilaktige tolkning av det grunnteksten skal bety, eller utelater kanskje viktige detaljer som finnes i grunnteksten. Slike bibelparafraser kan nok være lette å lese, men den frie gjengivelsen kan i noen tilfeller hindre leseren i å få vite hva teksten egentlig betyr.

Forutinntatte trosoppfatninger kan lett farge en oversetters arbeid. For eksempel sier Matteus 7:13: «Bred er den veien som fører til tilintetgjørelsen.» Noen oversettere, som kanskje har vært påvirket av forutinntatte trosoppfatninger, har her brukt ordet «helvete» i stedet for å gjengi den egentlige betydningen av det greske ordet, nemlig «tilintetgjørelse».

En bibeloversetter må også ha i tankene at Bibelen ble skrevet på et språk som helt vanlige mennesker – bønder, gjetere og fiskere – brukte i hverdagen. (Nehemja 8:8, 12; Apostlenes gjerninger 4:13) En god oversettelse av Bibelen gjør derfor budskapet i den forståelig for oppriktige mennesker, uansett hvilken bakgrunn  de har. Klare, vanlige, lettforståelige ord og uttrykk er bedre enn ord og uttrykk som sjelden brukes av folk flest.

Mange bibeloversettere har med urette tatt seg den frihet å utelate Guds navn, Jehova, i moderne oversettelser, selv om dette navnet står i gamle bibelhåndskrifter. (Se Tillegg A4.) I mange oversettelser har man erstattet navnet med en slik tittel som «Herren», og i noen har man også skjult at Gud har et navn. I noen oversettelser er for eksempel Jesu bønn i Johannes, kapittel 17, gjengitt slik: «Jeg har gjort deg kjent for dem» (vers 26), og: «Jeg har åpenbart deg for dem du ga meg» (vers 6). Men en trofast gjengivelse av Jesu bønn lyder: «Jeg har gjort ditt navn kjent for dem», og: «Jeg har gjort ditt navn kjent for de menneskene du ga meg.»

I forordet til den første engelske utgaven av Ny verden-oversettelsen står det: «Dette er ingen parafrase av Skriftene. Vårt mål har hele tiden vært å lage en så bokstavelig oversettelse som mulig, der dagens engelske uttrykksmåte gir rom for det, og der en bokstavelig gjengivelse ikke er så klossete at tanken blir tilslørt eller forvrengt.» Oversettelseskomiteen bak Ny verden-oversettelsen har derfor gått inn for å finne en middelvei – man har brukt ord og formuleringer som gjenspeiler grunnteksten, men samtidig unngått en ordlyd som virker klossete og unaturlig eller skjuler hva teksten egentlig betyr. Som følge av det er denne bibeloversettelsen lett å lese, og leseren kan ha full tillit til at det inspirerte budskapet er gjengitt på en trofast måte. – 1. Tessaloniker 2:13.