Jeg ble født i Paddington, en tett befolket bydel i London. Der bodde jeg sammen med mor og tre eldre søstre. Faren vår kom og gikk i livet vårt på grunn av problemer med alkohol.

Da jeg var liten, lærte mor meg å be hver kveld. Jeg hadde en liten bibel som kun inneholdt Salmene, og jeg laget melodier for å kunne synge dem. Jeg husker at jeg leste noe i en av de andre bøkene mine som brant seg fast: «En dag kommer det ingen ny dag.» Disse ordene fikk meg til å ligge våken om natten og tenke på framtiden. Jeg tenkte: «Det må være noe mer enn dette. Hvorfor er jeg her?» Jeg hadde ikke lyst til å dø!

Jeg ble veldig nysgjerrig på det okkulte. Jeg prøvde å snakke med de døde og gikk på kirkegårder sammen med venner fra skolen. Vi så også på skrekkfilmer sammen. Vi syntes det var både spennende og skremmende på én gang.

Jeg begynte å bli opprørsk allerede som tiåring. Jeg ble fort avhengig av å røyke tobakk, og senere begynte jeg også å røyke marihuana. Da jeg var elleve, eksperimenterte jeg med alkohol. Selv om jeg ikke likte smaken, likte jeg den rusen alkoholen gav. Jeg elsket også musikk og dans. Jeg gikk på fester og nattklubber så ofte jeg kunne. Jeg pleide å snike meg ut om kvelden og inn igjen like før det ble lyst om morgenen. Dagen etter var jeg ofte så trøtt at jeg skulket skolen. Når jeg faktisk var på skolen, drakk jeg ofte alkohol i friminuttene.

Jeg fikk veldig dårlige karakterer det siste året på skolen. Moren min, som stort sett var uvitende om min opprørske oppførsel, ble skuffet og sint. Vi kranglet, og jeg rømte hjemmefra. En stund bodde jeg hos kjæresten min, Tony, som var rastafarianer. Han var småkriminell, solgte dop og hadde rykte på seg for å være ekstremt voldelig. Det tok ikke lang tid før jeg ble gravid, og jeg var bare 16 da sønnen vår ble født.

Jeg kom i kontakt med Jehovas vitner da jeg bodde på et hjem for ugifte mødre og barna deres. Der hadde de lokale myndighetene gitt meg et rom. To Jehovas vitner pleide å besøke noen av de andre unge mødrene. En dag ble jeg med i drøftelsen for å bevise at vitnene tok feil. Men de to damene forholdt seg rolig, og på en klar og tydelig måte besvarte de alle spørsmålene mine ved hjelp av Bibelen. De var så snille og vennlige, og det tiltalte meg veldig. Derfor begynte jeg også å studere Bibelen sammen med dem.

Snart lærte jeg ting fra Bibelen som forandret livet mitt. Helt fra jeg var liten, hadde jeg vært redd for å dø. Men nå fikk jeg høre om Jesu lære om oppstandelsen! (Johannes 5:28, 29) Jeg lærte også at Gud bryr seg om meg personlig. (1. Peter 5:7) Jeg ble spesielt rørt av det som står i Jeremia 29:11: «‘For jeg selv kjenner godt de tanker som jeg tenker om dere,’ lyder Jehovas utsagn, ‘tanker om fred, og ikke om ulykke, for å gi dere en framtid og et håp.’» Jeg fikk troen på at jeg kunne få leve evig på en paradisisk jord. – Salme 37:29.

Jehovas vitner viste meg oppriktig kjærlighet. Da jeg første gang var på et av møtene deres, la jeg merke til den varme og innbydende atmosfæren – alle var så vennlige! (Johannes 13:34, 35) Det var helt annerledes enn den behandlingen jeg hadde fått i kirken. Vitnene tok varmt imot meg til tross for omstendighetene mine. De gav av sin tid, de viste meg omtanke og oppmerksomhet, og de hjalp meg med mange praktiske ting. Jeg følte at jeg var en del av en stor og kjærlig familie.

Det jeg lærte ut fra Bibelen, hjalp meg til å innse at jeg måtte gjøre forandringer i livet for å kunne følge Guds høye moralnormer. Men det var ikke enkelt å slutte med tobakk. Samtidig merket jeg at visse former for musikk økte trangen til å røyke marihuana, så jeg begynte å høre på en annen type musikk. Fordi jeg ville holde meg edru, sluttet jeg å gå på fester og nattklubber, der jeg ville bli fristet til å drikke meg full. Jeg prøvde også å få meg nye venner, venner som hadde en positiv virkning på den nye livsstilen min. – Ordspråkene 13:20.

I mellomtiden hadde Tony også studert Bibelen sammen med Jehovas vitner. Da vitnene besvarte spørsmålene hans ut fra Bibelen, ble også han overbevist om at det han lærte, var sant. Han gjorde store forandringer i livet: Han kuttet ut de voldelige vennene sine, sluttet å være småkriminell og sluttet å røyke marihuana. Vi innså begge at vi måtte leve et moralsk rent liv og gi sønnen vår et stabilt og trygt miljø for å kunne glede Jehova fullt ut. Vi giftet oss i 1982.

Jeg husker at jeg fant fram artikler i bladene Vakttårnet og Våkn opp! a som inneholdt beretninger om folk som hadde klart å gjøre de forandringene jeg ønsket å gjøre. Jeg ble veldig oppmuntret av eksemplene deres! Jeg fikk styrke til å fortsette å prøve og til ikke å gi opp. Jeg ba til Jehova om at han ikke måtte miste troen på meg. Tony og jeg ble døpt som Jehovas vitner i juli 1982.

Det at jeg har fått et vennskap med Jehova Gud, har reddet livet mitt. Tony og jeg har også erfart Jehovas støtte i vanskelige tider. Vi har lært å stole på Gud når vi har hatt det tøft, og vi føler at han alltid har hjulpet og støttet familien vår. – Salme 55:22.

Jeg har hatt gleden av å lære sønnen og datteren vår å bli kjent med Jehova, slik jeg har blitt. Nå kan jeg glede meg over å se at også deres barn vokser i kunnskap om Gud.

Jeg ligger ikke lenger våken om natten og tenker på framtiden eller døden. Tony og jeg er nå travelt opptatt med å besøke forskjellige menigheter av Jehovas vitner hver uke for å oppmuntre dem. Sammen med dem lærer vi andre at de også vil kunne få leve evig hvis de tror på Jesus.