Skip to content

Skip to table of contents

Brother Rutherford el mengedecheduch el ngar a ongdibel er a Cedar Point, Ohio, er a 1919

1919​—Dart el Rak er a Mla Me Mong

1919​—Dart el Rak er a Mla Me Mong

NGAR a rak er a 1919, e a Klou el Mekemad (el mlo okedongall er a uriul el Kot el Mekemedil a Beluulechad), a millemolem e mlo merek er a kuk betok er a eua el rak. E ngar a ulebengelel a rak er a 1918, e a renged er a beluulechad a mlo diak el kaumekemad, e dirrek ngar a January 18, 1919, e ngulemuchel sel Paris Peace Conference. A ta er a tekoi el lekiltmeklii tia el conference a mle Treaty of Versailles, el ngii a mlo torebengii a mekemad er a delongelel a bebil beluu me a beluu er a Germany. E tiang a ble le saing er ngii er sera June 28, 1919.

Tia el treaty a dirrek el tileketekii a beches el cheldebechel el lomekedong er ngii el League of Nations. A moktek er ngii a mle kirel “melisiich er a ureor er a beluulechad el mo meleketek er a budech me a ulekerreu er a chelsel.” Me a betok el Klsuul Klekristiano a ullengeseu er tia el cheldebechel. Me sel The Federal Council of the Churches of Christ in America a uleldanges e ulemes er ngii el ua “cheldebechel er a balatiks el omtechei er a Rengedel a Dios el ngar tia el chutem.” Tia el council a ulechotii el kmo ngolengeseu er tia el League lokiu sel loldurokl er a rumtechei er tir el mora Paris Peace Conference. Me a ta er tirke el ulemtechei el mlo er tia el conference, a dilu el kmo “tiang a uchelel a beches el tekoi er a reksi er a beluulechad.”

A beches el tekoi a ulemuchel, engdi tiang a dimlak longetmokl er ngii a rechad el tir a chelsechusem er sel peace conference. Ngar a rak er a 1919, e a beches el tekoi el kirel a ureor er a berkel a klumech a ulemuchel er sel taem el Jehovah a millisiich er a rechedal el lmuut el mo blak a rengrir el omerk er a klumech. Engdi a uchei er a lomuchel tiang, e ngmlo er ngii a klou el omeldechel a tekoi el kirir a Remesuub er a Biblia.

A MERINGEL LOMELILT

Joseph F. Rutherford

Sel annual election el kirir tirke el director er a Watch Tower Bible and Tract Society a mle kirel mo er ngii er a Sebadong el January 4, 1919. Seikid el taem, e nguleak a chelebirukel el blekeradel, e a Joseph F. Rutherford, el ngii a mle mengeteklir a rechedal a Jehovah, a mlo kelebus er a beluu er a Atlanta, Georgia, U.S.A., ngii me a relmuut el teuid er a rudam er kid. Me ngdilubech a ker el kmo, Tirka el mla mekelebus el rudam, ngkirir el lmuut el mengilt? Me a lechub e kede melilt er a remo omtechei er tir?

Evander J. Coward

Me ngar a chelsel a delemerab er a blil a kelebus, e a Brother Rutherford a di mle suebek a rengul el kirel a cheldebechelel a Dios. Ngmle ungil medengei el kmo a rebebil er a rudam a mle sorir a lemengilt a tang el mo president. Tiaikid a uchul me nglilechesii a babilengel el mo er tirke el mle kldibel, el melutk er a Evander J. Coward el mo president. A Rutherford a chilat er a Coward el kmo “ngchelellakl el chad,” e “ngariou a rengul,” e dirrek el “blak a rengul el mora Rubak.” Me nguaisei, engdi a rebetok el rudam a kuk mle sorir el omosech er a sengkio er a chelsel a elolem el buil. Me sel kekerei el delebechel el milsebechakl er tirke el kelebus a kilengei er tia el tekoi. Me ngmlo uchul e a rebebil el rudam a mlo kesib a rengrir.

Richard H. Barber

Engdi ngar ngii a tekoi el lerirellii a ta el odam el Richard H. Barber, a milsaod er ngii er a uriul el kmo ‘ngchad el melasem el mesmechokl er a meringel blekeradel.’ Ngika el odam a milekiis el mo dechor e dilu el kmo: “Ngak a diak chad er a llach, engdi sel denguu er a llemeltel a tekoi, e ak medengei a bebil tekoi el kirel a llach el kirel a blakerreng. A Dios a mengerechir er a blakerreng. Me a kot lungil rolel e kede ochotii a blakerreng er kid el mora Dios a rullii a sengkio el lmuut el ngiltii a Brother Rutherford el mo president.”​Psa. 18:25.

Alexander H. Macmillan

A ta er a kldemel el kelebus el A. H. Macmillan a mlo lotkii er a uriul el kmo ngar sel ongingil el sils e a Brother Rutherford a millengod er a delemerab er ngii er a kelebus e kmo, “Motebedii a chimam.” A Brother Rutherford a milsang a telegram. Me a Macmillan a milsa tia el kedeb el klumech e di mle mereched el mo medengelii a belkul. Tia el klumech a kmo: “RUTHERFORD WISE VAN BARBER ANDERSON BULLY ME A SPILL DIRECTOR KOT EL TEDEI EL OFFICER BLTIKERRENG EL MORA ROKUI.” Tia belkul a kmo tirke el rokui el director a liluut el mengilt e a Joseph Rutherford me a William Van Amburgh a dirk melemolem el officer. Me a leuaisei, e a Brother Rutherford a melemolem el president.

TUOBED ER A KELEBUS!

Me sel taem el reteai el rudam a dirk kelebus, e a reblak a rengrir el Remesuub er a Biblia a ullengit er a rechad me le saing er a ongit el mora kabelment lolengit me lotebedeterir a rudam er a kelebus. Tirka el loba blekeu el rudam me a rudos a ngilai a kuk betok er a 700,000 el saing er a rechad. E sel Ongedei el Ureor el March 26, 1919, er a uchei er a lodersii tia el ongterir, e a Brother Rutherford me a relmuut el bebil er a rebekongerachel el rudam a tilobed er a kelebus.

Ngar a cheldechedechal a Brother Rutherford el mo er tirke el milengiil er ngii el me remei e ngdilu el kmo: “Ngulterekokl a renguk el kmo tia el tekoi el blo dechermii el rokui a di mengetmokl er kid el kirel a merael mei el meringel blekeradel. . . . Me a mekemad el murruul er ngii a dimlak bo loltobed er a rudam er kemiu er a kelebus. Tiang a dimlak lemera el moktek er a rokui el ureor el murruul. . . . A mekemad el murruul er ngii a di mlo uchul a klebkall el mora Jehovah, e dirrek tirke el mirruul er ngii a mla ngmai a betok el klengeltengat.”

A blekeradel el dilubech el kirel tia el kerrekeriil el kirir a rudam er kid a ochotii el kmo a Jehovah a ngike el ulemekrael a tekoi. Ngar a May 14, 1919, e a kort a mle appeal er a kerrekeriil el kmo: “Tirkang el mlotutakl er a diak el tabesul el kerrekeriil a diak bo lemukerrekeriil el kirel aike el blals el mlo er tir, me ngokiu tiaikid el rolel e ngulebult a kerrekeriil.” Tirka el rudam a mlotutakl el kirel a mekngit el omeruul, me aika el ultutakl a sebechel mo medechel er a chelsel a rekord er tir oleko ngdimlak lemengubet me a lechub e le mekesadel a berredel a ultutakl el bedultir. Te mlengubet er a rokui el blals. Tiang a mlo uchul me a Judge Rutherford a di millemolem el ngar ngii a llemeltel el chad er a llach el mesebechakl er a rechedal a Jehovah er medal a Supreme Court of the United States, el ngii a tekoi el mle betok el taem el loruul er ngii er a uriul er a letobed er a kelebus.

TELBIIL ER A RENGRIR LOMERK ER A KLUMECH

A Brother Macmillan a melekoi el kmo: “Ngdimlak ki di mdengchokl el diak a ngera el ki moruul er ngii, e di mengiil er a temel a Rubak el me melai er kemam el mora eanged. Aki miltebengii el kmo ngkiram el mesuub el mo medengei el kmo ngsoal a Rubak aki mokerang.”

Engdi rudam el ngar a klou el obis er kid a dimlak lsebechir el lmuut el mechelii a ureor el lurruul er ngii el betok el rak. E ngera uchul? E le sel taem er a lekelebus, e aike el rokui el printing plates el luluusbech el print a babier a di miltemall. Me tiang a kmal milengitechut a rengrir, me a rebebil el rudam a mlo omdasu el kmo a ureor er a berkel a klumech a locha merekong.

Me te dirk mla er ngii a rechad el semeriar er a klumech er a Renged el lomerk er ngii a Remesuub er a Biblia? A Brother Rutherford a millatk el kmo ngmo monger tia el ker a lsekum ngmo otebedii a cheldecheduch, e longemedaol er a rechad er a beluu el mei. Me a Brother Macmillan a dilu el kmo, “A lsekum ngdiak a chad el mei er tia el miting, e ngbelkul a kmo aki merekong.”

A simbung louchais el kirel a cheldechedechal a Brother Rutherford el dai er ngii a “The Hope for Distressed Humanity” el ngar a Los Angeles, California, er a 1919

Me ngar sel Sandei el May 4, 1919, e alta Brother Rutherford a kmal mle smecher er a meringel el secher, engdi ngultebedii a cheldecheduch el “The Hope for Distressed Humanity” er a beluu er a Los Angeles, California. Me te bekord el ngar a 3,500 el chad a mlei, e a betok el dart a mlei engdi ngdimlak lsebechir el mo soiseb e le ngkmal mlo meseked tia el basio. E sel ongingil sils, e a lmuut el 1,500 a mlei. Me a rudam a mlo medengelii a nger er a ker, el kmo a rechad a mle semeriar!

Me a lmuut el ta er a tekoi el lerirellii tirka el rudam a kiltmeklii a rolel a berkel a klumech el loruul er ngii a Resioning er a Jehovah er sel taem el me lmuut er chelechang.

KLTMOKL EL KIREL A ILDOIS EL DI MERAEL MO KLOU

Sel The Watch Tower er a August 1, 1919, a milsaod el kmo ngar a uchelel a September, e a general convention a mo er ngii er a Cedar Point, Ohio. A Clarence B. Beaty el kekerei el chad el ta er a Remesuub er a Biblia el chad er a Missouri, a dirk melatk el kirel e kmo: “A rechad el rokui a ulemdasu el kmo ngkmal kirir el mo er isel basio.” Te kuk betok er a 6,000 el rudam me a rudos a mlo er tia el ongdibel, el ngii a ildois er a rechad el dimlak lomdasu el kmo ngmo uaisei. Me a lmuut el ta er a klou el tekoi el mlo er ngii er tia el ongdibel, a kuk betok er a 200 el chad a mlo metecholb er a Lake Erie el di kmeed er tia el basio.

Rudam el ngar a Brooklyn, New York, loba torak el mui er a babier el The Golden Age

Ngar a September 5, 1919, el mle ongeim el sils er tia el ongdibel, e ngar a cheldechedechal a Brother Rutherford el “Address to Co-laborers,” e nguluuchais el kirel a otebedel a beches el magazine el ngklel a The Golden Age. * Tiang a mo “ouchais el kirel a meklou a belkul el chais el duubech er a beluu, el ousbech a Bades el mesaod er sel uchul me aika el meklou el tekoi [a] dubechang.”

Me a rokui el Remesuub er a Biblia lullisiich er tir el mo blak a rengrir lomerk lousbech er tia el beches el babier. A babier el milsaod er a rolel a loruul er tia el omerusel ngii el magazine a kmo: “A derta el blak a rengul [el mla metecholb,] lak lobes el kmo tiang a ileakl el techellel el mesiou, e dirrek bo lousbech a bek el techall er chelechang el meruul aike el rokui el sebechel el olisechakl er a rechad er tia el beluulechad.” Me te kmal betok el chad a kilengei er tia el ongit el mo omerk er a klumech! Me sera December, e a reblak a rengrir el publisher a mla ngmai a kuk betok er a 50,000 el ongit el kirel tia el beches el magazine.

Siasing er a medal sel kot el babier el The Golden Age, el tilobed er a October 1, 1919

Me ngar a ulebengelel a rak er a 1919, e a rechedal a Dios a mla mechederoder e ngmai a omelisiich. Me a lmuut el tang, a bebil el meklou a ultutelel el ulaoch el kirel a uriul sils a mla tmaut. A omelasem me a omichir a rechedal a Dios el lulemlaoch er ngii a Malakai 3:1-4 a mlo mecherrungel. Me a rechedal a Jehovah a mlengubet er a klsuul osisecheklel a “Kloul Babilon,” me a dirrek el Jesus a mla tutkii a “blak a rengul e mellomes a rengul mesiou.” * (Och. 18:2, BT, 4; Mt. 24:45) Me chelechang e a Remesuub er a Biblia a mocha kltmokl el kirel a ureor el soal a Jehovah a bo loruul er ngii.

^ par. 22 Tia el The Golden Age a mlengodech a ngklel er sera 1937 el mo Consolation e kuk mlo Awake! er sera rak er a 1946.