Skip to content

Skip to table of contents

SUOBEL EL BO DOSUUB 36

A Armakedon a Kmal Ungil Chais!

A Armakedon a Kmal Ungil Chais!

“Te mlo mechudel er sel lulngakl el Armageddon.”​—OCH. 16:16, BT.

CHELITAKL 150 Mosiik er a Dios el Kirel a Osobel

NGAR TIA EL SUOBEL *

1-2. (a) Ngera uchul me a Armakedon a ungil chais el kirel a klechad? (b) Ngera el ker a bo dosaod er tia el suobel?

NGMLA ta el morrenges er a rechad el mesaod er a Armakedon el kmo ngua dub er a mekemad me a lechub e ngklou el telemellel a beluu? A Biblia a kmal ngodech a omesodel el kirel a Armakedon e le ngmesaod el kmo ngungil chais el rullid el mo dmeu a rengud! (Och. 1:3) A mekemad er a Armakedon a diak bo lolekngemed er a klechad, ngbai olsobel er tir! El oeak a ngera el rolel?

2 A Biblia a smodii el kmo a mekemad er a Armakedon a mo olsobel er a klechad lokiu sel lokngemed a omengederederir a rechad. Ngii el mekemad a mo olsobel er a klechad lokiu sel lokngemedeterir a remekngit e lolsobel er a remelemalt. Ngdirrek el mo olsobel er a klechad lokiu sel longetmokl e lomekerreu er tia el beluulechad me lak lemetemall. (Och. 11:18) Nglmuut lobeketakl er a uldesued aika el tekoi, sel bo dosaod a eua el ker el kmo: Ngerang a Armakedon? Ngera el tekoi a mo er ngii er a uchei er a lemei? Ngoeak a ngera el rolel e ngsebeched el mo teloi er tirke el mo suobel er a Armakedon? Ngoeak a ngera el rolel e ngsebeched el melemolem el blak a rengud sel lolekeed ngii el Armakedon?

NGERANG A ARMAKEDON?

3. (a) Ngera belkul a tekoi el Armakedon? (b) A doltirakl er a Ocholt 16:14, 16, BT, e ngera uchul me ngsebeched el melekoi el kmo a Armakedon a diak el mera el basio el ngar tia el chutem?

3 Monguiu er a Ocholt 16:14, 16, BT. * A tekoi el “Armageddon” a di ta el taem el debetik er ngii er a Bades, e tiang a milengai er a tekoi er a Hebru el belkul a “Rois er a Megido.” (Och. 16:16) A Megido a mle mats er a beluu er a Israel er a irechar. (Jos. 17:11) Engdi a Armakedon a diak losaod er a ngii di el basio el ngar tia el chutem. Ngbai mesaod el kirel a blekeradel el “re king er a beluulchad el rokir” a mo mechudel e mo omtok er a Jehovah. (Och. 16:14) Me nguaisei, engdi ngar tia el suobel, e kede mo ousbech er a tekoi el “Armageddon” el mesaod er a mekemad el di mereched el mo er ngii er a uriul er a lemechudel a reking er a beluulechad. Me kede mekerang e mo medengei el kmo a Armakedon a mesaod er a okesiu el basio? A kot, e ngdiak debetik er a rois er a Megido er tia el chutem. Ongerung, e sel basio el meliuekl er a Megido a kmal kekerei el diak lsebechel loltekau er a “re king er a beluulchad el rokir” me a resoldau er tir me a klekedellir er a mekemad. E a ongedei, e kede mo mesang er tia el suobel el kmo a mekemad er a Armakedon a mo omuchel er sel taem el tirke el “king” er a beluulechad a mo oumekemad er a rechedal a Dios, el tir a kiei er a betok el kakerous el beluu el meliuekl er a beluulechad.

4. Ngera uchul me a Dios a milengeklii a klou el mekemedil el oungakl er a ngklel a basio el Megido?

4 Ngera uchul me a Jehovah a milengeklii a klou el mekemedil el oungakl er a ngklel a basio el Megido? Sel basio er a Megido me a Dellas er a Jesreel a mle blil a betok el mekemad. E a lebebil e a Jehovah a olengeseu er a rechedal el mo kats er aike el mekemad el mla er ngii er aika el basio. El ua tiang, ngar “bita er a kekerel omoachel er a Megido,” e a Dios a ngilsuir a Mengeteklel a Israel el Barak el mo kats er a resoldau er a Kanaan el mengeteklir a Sisera. A Barak me a profet el dil el Debora a uluureng a sulel a Jehovah el kirel tia el mengasireng el klisiich. Me te milengitakl el kmo: “Ma btuch a mlar a eanged e oumekemad . . . er a Sisera. A eeleb er Omoachel Kison a milecheklterir.”​—Men. 5:19-21.

5. Ngera klou el klekakerous er a mekemad er a Armakedon me sel mekemad el Barak a uluumekemad er ngii?

5 A Barak me a Debora a mlo merekui er a cheliteklir el kmo: “Misei e RUBAK, e le mad a rokui el cherrouem, e ngdi tirkel betik a rengrir er kau bo le diich el ua ngesechel a sils!” (Men. 5:31) Ngar sel mekemad er a Armakedon, e a recherrouel a Dios, a dirrek el mo nguemed, engdi tirke el betik a rengrir er a Dios a mo suobel. Engdi ngar ngii a lmuut el klou el klekakerous er aika el eru el mekemad. Ngar a mekemad er a Armakedon, e a rechedal a Dios a diak loumekemad. Ngdiak a klekedellir er a mekemad! Te bai di mo ‘chelellakl el oumeral ulsirs’ er a Jehovah me a resoldau er ngii el ngar a eanged.​—Isa. 30:15; Och. 19:11-15.

6. A Jehovah, ngsebechel lousbech a ngera el tekoi el mo olekngemed er a recherrouel er a mekemad er a Armakedon?

6 Ngoeak a ngera el rolel e a Jehovah a mo mesisiich er a recherrouel er a Armakedon? Nglocha mo ousbech a betok el kakerous el rolel. El ua tiang, nglocha mo ousbech a desiu, me a chull el kori, me a dirrek el bisebusech. (Job 38:22, 23; Ese. 38:19-22) Nglocha mo rulleterir a recheraro me ngdi tir el mo kakoad. (2 Kr. 20:17, 22, 23) Nglocha mo ousbech er a rechanghel er ngii el omekoad er a remekngit. (Isa. 37:36) Me a ngii di el tekoi el lousbech er ngii a Dios, me kid a di medengei el kmo ngmo kats er a mekemad. A rokui el cherrouel a mo nguemed. E a rokui el melemalt a mo suobel.​—Osi. 3:25, 26.

NGERA MO DUUBECH ER A UCHEI ER A MEKEMAD ER A ARMAKEDON?

7-8. (a) A doltirakl er a 1 Thesalonika 5:1-6, e ngera el ileakl el subed a bo loltobed er ngii a remengeteklel a beluulechad? (b) Ngera uchul me tia el subed a kmal kdekudel el blulak?

7 A subed el kmo “Ng budech ma rokui el tekoi a di ungilbesul,” a mo er ngii er a uchei er a “Sils er a Rubak.” (Monguiu er a 1 Thesalonika 5:1-6.) Ngar a 1 Thesalonika 5:2, e a tekoi el “Sils er a Rubak” a melutk el kirel a “kloul ringel.” (Och. 7:14) Me kede mekera e mo medengei el kmo a kloul ringel a mochu omuchel? A Biblia a mesaod el kirel a kmal ileakl el subed. E ngii el subed a mo olangch el ochotii el kmo a kloul ringel a mocha omuchel.

8 Tiaikid a mo ulaoch el kirel a subed el kmo “Ng budech ma rokui el tekoi a di ungilbesul.” Ngera uchul me a remengeteklel a beluulechad a mo melekoi el uaisei? A remengeteklel a klechelid, te mo teloi er tir? Nglocha mo uaisei. Engdi kede medengei el kmo sel taem el remengeteklel a beluulechad a mesubed el kmo “Ng budech ma rokui el tekoi a di ungilbesul,” e a mera er ngii tiang a di blulekngir a remekngit el anghel. Engdi tiang a kmal kdekudel, e le ngmengeblad er a rechad me te mo omdasu el kmo te ulekerreu, e a mera er ngii ngbai uchelel a kloul ringel el klechad a dirkak a ta el lechermii. Nguaisei, “ng di mereched el mei el ua rengelel a ngeuil a cheroll el mor a redil el omechell.” E ngera mo duubech el mora reblak a rengrir el mesiungel a Jehovah? Nglocha mo mechas a rengrir sel lomuchel a sils er a Jehovah, engdi te mo kltmokl el kirel.

9. A Jehovah, ngdi ta el taem e ngokngemedii tia el beluulechad er a Satan? Mosaod.

9 A Jehovah a diak di bo lolekngemed er tia el beluulechad er a Satan el ta el taem, el ua taem er a Noah. Ngbai mo olekngemed er ngii el ngar a eru el rolel. A kot, e ngmo okngemedii a Kloul Babilon el ngii a cheldellel a rokui el klsuul klechelid. E ngar sel taem er a Armakedon, e ngmo okngemed aike el rokui el ngar tia el beluulechad er a Satan el uldimukl er a tekoi er a balatiks, me a klsoldau me a dirrek el tekoi er a siobai. Me chelechang e bo dungil smaod a tekoi el kirel aika el eru el meklou el tekoi el mochu er ngii.

10. A doltirakl er a Ocholt 17:1, 6, me a 18:24, e ngera uchul me a Jehovah a mo olekngemed er a Kloul Babilon?

10 “A belsel ngikel meraelchisel el prostitute.” (Monguiu er a Ocholt 17:1, 6; 18:24.) A cheldellel a klsuul klechelid a mla mo uchul a betok el otuub el kirel a ngklel a Dios. Ngolisechakl a blulak el tekoi el kirel a Dios. A klsuul klechelid a di ua oteruul dil el lolengeseu a kabelment er a klechad me ngdiak leblak a rengul er a Jehovah. Ngousbech er a klisichel me a omengesuseu er ngii el omekringel er a rechedal e dirrek el melai a ududir. Ngdirrek el mla mo uchul a kodellir a rebetok el uldimukl er a rebebil el mesiungel a Dios. (Och. 19:2) Me ngoeak a ngera el rolel e a Jehovah a mo okngemedii tia el Kloul Babilon?

11. Ngerang a “bekerkard el charm,” e oeak a ngera el rolel e ngousbech er ngii a Dios el mo olekngemed er a Kloul Babilon?

11 A Jehovah a mo okngemedii “ngikel meraelchisel el prostitute” lousbech er a “truich el orsul” a “bekerkard el charm.” Ngika el charm a omtechei er a United Nations. E a truich el orsul a omtechei a kabelment el olengeseu er tia el United Nations. Me ngar sel telutk el temel a Dios, e aika el kabelment a mo olekngemed er a Kloul Babilon. Te mo “medobed el ngmai a ikel rokui el ngar ngii er ngii me ng di mo meau” el belkul a kmo te mo ngmai a kerruul er ngii e dirrek el ochotii el mora rokui el kmo ngkmal mekngit. (Och. 17:3, 16) Tia el tellemall a kmal di mereched el ua rechedel a ta el sils. Ngmo rulleterir tirke el lolengeseu er ngii el mo kibetiekl, e le ngdi blechoel el ousimang e melekoi el kmo: “Ngak tiang el dengchokl el kuin! Ng diak kmelakl dil, ng kmal diak bo kchermii a klengiterreng!”​—Och. 18:7, 8.

12. Ngera el tekoi a diak lekengei er ngii a Jehovah me leketmeklii aika el renged? E ngera uchul?

12 A Dios a diak lekengei el mechei aika el renged me lokngemedeterir a rechedal. A rechedal a Dios a dmeu a rengrir lomtechei er a ngklel, e te dirrek el mla olengesenges a llechul e tuobed er a Kloul Babilon. (Rel. 15:16, 17; Och. 18:4) Te dirrek el blak a rengrir lolengeseu er a rebebil el tuobed er tia el cheldebechel. Me a remesiungel a Jehovah a diak bo el “obals el obengkel” ngii el cheldebechel. Me nguaisei, engdi ngmo measem a klaumerang er tir.

A rechedal a Dios el ngar a bek el merekelel tia el chutem a mo mui el oumerang er Ngii er sel taem el lomuchel a odechelakl el mo er tir (Momes er a parakurab 13) *

13. (a) Ngtechang a Kok? (b) A doltirakl er a Esekiel 38:2, 8, 9, e ngera rullii a Kok el mo oldechelakl er a rechedal a Dios?

13 A odelecheklel a Kok. (Monguiu er a Esekiel 38:2, 8, 9.) A uriul er a lemokngemed a rokui el klsuul klechelid, e ngdi mo ta el klechelid a medechel er tia el chutem, el tir a rechedal a Jehovah. Me a Satan a ulterekokl el kmal mo kesib a rengul. Me ngmo olecholt er tia el ngesechel a rengul el lousbech er a “mekngit el chelid” el omulak el remuul aika el renged el mo oldechelakl er a remesiungel a Jehovah. (Och. 16:13, 14) Aika el renged a okedongall el ‘Kok er a beluu er a Makok.’ Me sel lomuchel aika el renged loldechelakl er a rechedal a Jehovah, e ngii a omuchel a mekemad er a Armakedon.​—Och. 16:16.

14. Ngera el tekoi a bo lutebengii a Kok?

14 A Kok a mo ultuil a klaumerang er ngii er a “klisichel a klechad” el ngii a klsoldau er ngii. (2 Kr. 32:8) E kid a mo ultuil a klaumerang er kid er a Jehovah el Dios er kid, el ngar a osengel a klechad e ngua lemechitechut. E le te omdasu el kmo a Kloul Babilon a kmal mle mesisiich engdi a chedul a dimlak lsebechel losebelii er a chimal “ngikel charm” me aike el “truich el orsul”! (Och. 17:16) Misei e ngii el Kok a mo omdasu el kmo ngbeot er ngii el okngemedid. Ngmo dmak el “ua eabed el mchelchebii a beluu,” e mo oumekemad er a rechedal a Jehovah. (Ese. 38:16) Engdi ngii el Kok a di mereched el mo mtebengii el kmo ngmla obedikl. El di ua Farao er a lengar a Bekerkard el Daob, ngii el Kok a mo mtebengii el kmo ngoumekemad er a Jehovah.​—Exo. 14:1-4; Ese. 38:3, 4, 18, 21-23.

15. Ngera ngmo meruul a Jesus er a Armakedon?

15 A Kristus me a urrurt er ngii er a eanged a mo mesebechakl er a rechedal a Dios e okngemed aika el renged me a resoldau er ngii. (Och. 19:11, 14, 15) E ngera mo duubech el mo er ngike el kot el klou el cherrouel a Jehovah el Satan, el ngii a milengeblad aika el renged e mirruul er tir el mo oldechelakl er a rechedal a Jehovah? A Jesus a mo mdechemii ngii me a rechanghel er ngii e mesuk er tir er a diak a btil deliobech, me te mo chelsimer er ngii el ta el telael el rak.​—Och. 20:1-3.

NGMEKERA E SEBECHED EL MO SUOBEL ER A ARMAKEDON?

16. (a) Kede mekera ochotii el kmo kede “mengull er a Dios”? (b) Ngera mo duubech el mora rechad el medengelii a Jehovah er a temel a Armakedon?

16 A lsekum ngsoad el mo suobel er a Armakedon, e ngkmal kired lochotii el kmo kede “mengull er a Dios” e dirrek “loltirakl a Ungil Chais el chisel a Rubak er kid el Jesus,” alta e ngmeketeketang er a bo dodengelii a klemerang me a lechub e kede dirk mlo medengelii. (2 Th. 1:7-9) Kede mo “mengull er a Dios” lokiu sel dodengei aike el soal, me aike el chetil, me a dirrek el llechul. Kede dirrek el ochotii el kmo kede medengelii lokiu a bltkil a rengud e dirrek el dolengesenges er ngii e dongull er ngii el di ngii el tang. (1 Jn. 2:3-5; 5:3) Me sel dochotii el kmo kede medengelii e mengull er a Dios, e kede oba ileakl el techall el bo ‘lodengelkid a Dios’ el ngii a mo uchul a osebeled er a Armakedon! (1 Ko. 8:3) Lokiu a ngera el rolel? E le a lsekum kede meruul aika el tekoi e ngmo ‘medengelkid a Dios’ el belkul a kmo kede nguu a kengei er ngii.

17. Ngera belkul a bo ‘doltirakl a Ungil Chais el chisel a Rubak er kid el Jesus’?

17 A “Ungil Chais el chisel a Rubak er kid el Jesus,” a uldimukl er a rokui el klemerang el Jesus a ullisechakl el debetik er a Tekingel a Dios el Biblia. Kede olengesenges er a ungil chais lokiu sel doltaut er ngii er a klengar er kid. Tiaikid el blekongesenges a uldimukl er a denguu a Rengedel a Dios el mo kot er a klengar er kid, e dekiei el oltirakl a llechul a Jehovah, e dirrek el domerk er a chisel a Rengedel. (Mt. 6:33; 24:14) Ngdirrek el kired el olengeseu er a rengellitel el rudam er a Kristus sel loruul aike el meklou e oberaod el ngerechelir.​—Mt. 25:31-40.

18. Ngokiu a ngera el rolel e a rengellitel el lodam er a Kristus a mo sebechir lolutii a omereng el saul el mlocholt el mo er tir?

18 A rengellitel el mesiungel a Dios a di kmedung e ngmo sebechir el mesterir a omeksulir tirke el “kuk bebil el sib,” el ulechotii a ungil lomeruul el mo er tir. (Jn. 10:16NW) Lokiu a ngera el rolel? A uchei er a lomuchel a Armakedon, e tirke el rokui el 144,000 a mo mekiis er a kodall el mora eanged el mo nguu a diak lengemed el klengar er tir. Seikid e te mo chedal a urrurt el ngar a eanged el tir a mo okngemedii a Kok, e mo omekerreu er a “kloul seked” el kuk bebil sib. (Och. 2:26, 27; 7:9, 10) Nguaisei, a kloul seked er a rechad a kmal mo dmeu a rengrir e le tir el mla er ngii a techellir lolengeseu er a rengellitel el mesiungel a Jehovah er sel taem er a dirk lengar a chutem!

NGMEKERA DOLEMOLEM EL BLAK A RENGUD ER CHELECHA EL LOLEKEDANG A ULEBONGEL?

19-20. Ngokiu a ngera el rolel e ngsebeched el melemolem el blak a rengud e outekangel a ringeled er chelecha el lolekeda Armakedon?

19 Ngar a chelsel aika el meringel el taem er a ulebongel, e a rebetok el chedal a Jehovah a chuarm er a betok el ringel. Me nguaisei, engdi ngsebeched loutekangel el oba deurreng. (Jak. 1:2-4) A ta el tekoi el sebechel ngosukid a okiu a nglunguuch el mera el ngar a rengud. (Lk. 21:36) Ngdiak di doluluuch e le merekong, ngkmal kired el oltirakl a nglunguched lokiu sel dosuub er a Tekingel a Dios er a bek el sils e dolebedebek aike el donguiu, el uldimukl er a ulaoch el kirel aike el tekoi el di kmedu el mo er ngii. (Psa. 77:12) Aika el tekoi el uldimukl er a temed el teloi er a odingel, a lmuut el smisichii a klaumerang er kid me a omeltked!

20 Ka di molatk er a klou el deurreng er kau er sel taem el Kloul Babilon a mo nguemed me a Armakedon a mo merek! Me a lmuut el tang, ka di molatk er a klou el deuil a rengum er sel taem el rokui el chad a mo oba omengull el kirel a ngklel a Dios me a llemeltel el mengedereder! (Ese. 38:23) Ngmera el tekoi, a Armakedon a mera el ungil chais el kirir tirke el medengelii a Dios, e olengesenges er a Ngelekel, e dirrek el outekangel el mo lmuut er a ulebongel.​—Mt. 24:13.

CHELITAKL 143 Molemolem Loureor e Momes e Mongiil

^ par. 5 A rechedal a Jehovah a kmal meketeketang el longiil er a temel a Armakedon. Ngar tia el suobel e kede mo mesaod el kmo ngerang a Armakedon, e ngera el tekoi a mo er ngii er a uchei er a lemei, e oeak a ngera el rolel e ngsebeched el melemolem el blak a rengud sel lolekeed ngii el Armakedon.

^ par. 3 Ocholt 16: 16, BT: “Ma ikal edel reng a childelterir ar king, me te mlo mechudel er sel lulngakl el Armageddon el tekoi ra Hebru.”

^ par. 72 OMESODEL A SIASING: Sel domes a meklou el tekoi el dubechang el meliuekl er kid. E kede mo (1) melemolem el meruul er a omesiunged el mo lmuut er a bo lak el lsebeched, (2) diak demeterob el mesuub er a bek el blsechel, e (3) mo melemolem lultuil a klaumerang er kid er a ulekerreuil a Dios.

^ par. 86 OMESODEL A SIASING: A rebulis el kltmokl el merruud er a blirir a Rekristiano el telungalek el tir a oumerang el kmo a Jesus me a rechanghel er ngii a kmal ungil medengelii a tekoi el dubechang.